Bak skranken, der hodet til 24-åringen vender nedover, er veggen dekorert med kyrilliske bokstaver. Flere av plakatene sliter med å opprettholde spennet mot veggen mens turneren konverterer kraftmomentet i en dobbel salto mellom stengene.

– Du sier alltid at det er en stor feil, smiler Skjerahaug og slår ut med armene etter en detaljinstruks fra Vyacheslav Strokin.

«Russia» står det på den stripete t-skjorten. I 13 år har 63-åringen vært borte fra fedrelandet og korrigert den norske 24-åringen, som terper i den støvete salen i Stavanger. Her går treneren, som hevet turnmiljøet i byen, bare under navnet «Slava».

– Turn er den beste sporten i verden for kroppen. Den blir ikke stor, men den blir perfekt, sier Strokin mens eleven går rundt med en stram bar overkropp mellom apparatene.

Rio-OL

I hjørnet av minner på veggen, fra tre tiår med internasjonale mesterskap, klorer en mindre plakat av nyere dato seg fast. «See you in Rio de Janeiro» står det. Den OL-klare turneren Skjerahaug er den første nordmannen i sitt slag på 16 år.

– De siste syv-åtte årene har jeg trent cirka 26 timer 50 uker i året. Det har kanskje vært to uker hvert år der jeg har hatt noen dager av, sier Skjerahaug.

Fem timer hver dag i den samme hallen, unntatt søndager, former muskulaturen. Potensialet må tas ut om han skal turne seg til OL-finale i mangekampen. 6. august skal 13 års arbeid krones.

– År med terping er jo litt kjedelig, men det er plutselig verdt det når man får betalt i konkurranse, sier Skjerahaug.

Ifjor ble han en sensasjon da 13.-plassen i EM var sikret. Da hadde det gått 50 år siden Åge Storhaug hoppet inn til EM-sølv i Antwerpen.

– Det var flere andre som var større talenter enn Stian, men hans talent ligger i å jobbe og jobbe, sier Strokin og peker mot hodet.

Se bildegalleri nederst i saken

 

Store forskjeller

I 52 år har turn vært livet til Strokin. Først ble han fostret opp gjennom turnskole i det gamle Sovjet-systemet, deretter ble blikket rettet mot andre talenter.

Fire av seks øvelser i herreturn har vekt på armer.
Fire av seks øvelser i herreturn har vekt på armer.
Barn løper rundt i salen. Det er et stykke ned til neste generasjon. I Strokins hjemland har detaljidretten fostret enere på rekke og rad. Tradisjonen for hvordan barneidrett drives, skiller seg markant fra Norge.

– Fra barna var rundt syv år startet de med trening seks ganger i uken. Det går raskere å lære alt når man er liten, sier Strokin, som selv har formet disiplinen til unge talenter i det gamle russiske systemet.

Kort tid etter at Skjerahaug som 11-åring møtte russeren i treningssalen, ble ungguttene invitert hver dag til trening. Det var langt tøffere og mer disiplinert enn før. Man hørte etter når en russisk trener hevet stemmen.

– I Russland og Kina begynner de veldig tidlig å trene mye og presse ungene. Det er ikke helt norsk. Satsing i turn må begynne tidlig hvis man skal nå opp, sier Skjerahaug.

Resultatet av den russiske barnesatsingen har han fått studere på det russiske landslagets treningsleir.

– Den ligger midt ute i ingenmannsland der utøverne trener og bor. Det var et område med haller, sportshotell og kantine. Man bare trener, spiser og sover, men det er fantastiske fasiliteter, sier Skjerahaug.

På treningssamlingen fikk han se det ekstreme nivået på de beste juniorene og seniorene. Bredden i utvalget er enormt.

Stian Skjerahaug fra Sola er klar til OL i Brasil. Han blir den første nordmannen som deltar i turn siden Flemming Solberg i 2000.
Stian Skjerahaug fra Sola er klar til OL i Brasil. Han blir den første nordmannen som deltar i turn siden Flemming Solberg i 2000.
Tidenes eldste

40 år er gått siden den 14-årige rumenske turneren Nadia Comaneci sanket syv toppkarakterer i løpet av OL i Montreal og bergtok verden. Siden har tidene forandret seg.

I Rio deltok den 41 år gamle turneren Oksana Tsjusovitina i sitt syvende OL.

– Er jeg gammel? Jeg føler meg ikke gammel. Jeg gjør ikke noe utrolig her. Jeg er bare som alle andre, sa usbekiske Tsjusovitina til New York Times under OL for fire år siden.

I Rio blir den tidligere olympiske mesteren, som nå konkurrerer for Tyskland, historiens eldste kvinnelige turndeltager i et OL.

– Det er blitt vanskeligere å komme opp på det nivået som kreves. Utviklingen har ikke stoppet. Før klarte de beste å lære det de skulle til de var 18 år. Men nå må man ha fem år ekstra og kanskje mer også, sier Skjerahaug, som selv jobber med å øke vanskelighetsgraden i hopp med en «Kasamatsu» med én og en halv skru, oppkalt etter en legendarisk japansk turner fra 70-tallet.

Presisjonsnivået som venter i OL-salen er enormt. Selv garvede turnere sliter med å se feil.

– Det blir veldig fort trekk og det skal se perfekt ut. Når man ser den beste mangekamputøveren, lurer man på hvor de finner trekket, sier Skjerahaug.

I turnsalene verden rundt er det ingen som rager over Kohei Uchimura. Den 27 år gamle japaneren omtales som tidenes beste turner, med seks VM-gull på rad i mangekamp og OL-gull fra 2012. Det har fått konkurrenter til å uttale at det bare er en ære å komme på plassen nærmest Uchimura.

Turnmattene har vært supermaktenes boltreplass: Det er de politiske og økonomiske gigantene som har dominert verdenstoppen i turn gjennom en mannsalder.

– De landene som er store politisk, de er gode i turn. Det virker som det er en idrett som land vil ha gode utøvere i. Idrett er i noen land et redskap for å vise makt, sier Skjerahaug.

Slutt etter 13 år

Det smeller i brettet i det kroppen svinges i en halv vending inn på hesten før det fortsetter med skru to og en halv gang med salto. Små tideler vil telle mye dersom han klarer å høyne vanskelighetsgraden.

– Én gang til, du blir litt lav, men det var bra.

Treneren med øye for små detaljer går rolig rundt. Etter Rio er det slutt på samarbeidet. Etter 13 år i lære hos russeren må Skjerahaug finne en ny trener som finner feilene. Perfekt blir det aldri.

– Vi har vært klar over det. Han har bare vært her for å hjelpe meg. Jeg er evig takknemlig for det. Jeg skjønner veldig godt at han vil reise hjem til barnebarn og familie, sier Skjerahaug.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.