100 prosent jobb for alle som går på uføretrygd, men har såkalt restarbeidsevne. Det er medisinen de tre økonomene Steinar Holden, Knut Røed og Simen Markussen foreskriver for å få ned den bekymringsfulle veksten i uføretrygdede.I stedet for å motta trygd uten å jobbe, bør uføre være på jobb full tid og motta en blanding av lønn og trygd, alt etter hvor mye de er i stand til å jobbe, foreslår Røed & co.
Det er ingen tvil om at noe bør gjøres for å få ned antall nordmenn som i stedet for å arbeide, tilbringer livet som passive trygdemottagere.
Uføretrygd, arbeidsavkl#229spenger og sykepenger legger nå beslag på fem prosent av verdiskapingen i Norge. Det er ille nok, og det skal bli verre. De trygdede skal bli flere og de yrkesaktive færre de kommende årene. Dessuten har fri arbeidsinnvandring fra EU-landene med påfølgende fri eksport av trygdeytelser, satt ekstra press på norske velferdsordninger.
De fleste, enten de befinner seg til høyre eller til venstre i politikken, innser at situasjon ikke er bærekraftig.
Men når konkrete løsninger skal diskuteres, forsvinner enigheten. Mens høyresiden har en tendens til å forklare høye trygdeutbetalinger med at arbeid ikke lønner seg, roper venstresiden opp om utstøtelsesmekanismer og brutalisering av arbeidslivet.
I spørsmålet om uføretrygd har begge sider et poeng. Det er solid dokumentasjon for at generøse trygdeordninger skaper sitt eget behov. Sykefraværet i Norge ville garantert vært lavere dersom det ble kuttet i sykelønnen. På samme måte korresponderer antall uføretrygdede dårlig med andre mål på folkehelse. Det tyder på at mange som går på trygd, hadde vært i stand til å forsørge seg selv dersom de ble nødt til det.
På den annen side er det også åpenbart at det finnes mindre rom i dagens arbeidsliv for lite produktive arbeidstagere enn det gjorde tidligere. Et skyhøyt norsk lønnsnivå skaper ikke bare problemer for eksportbedrifter, det skaper også trøbbel for lite produktive arbeidstagere.
I forslaget til de tre økonomene bør derfor både høyre- og venstresiden finne noe av interesse.
Kravet om hundre prosent arbeidstid vil selvsagt gjøre uføretrygd mindre interessant for dem som primært motiveres av mer fritid.
Hvis en likevel må være på jobben, kan en like godt jobbe med full betaling.
Og de som er syke, kan bli friskere av å beholde en tilknytning til arbeidslivet selv om de ikke er i stand til å jobbe for fullt.
Det store problemet er hvem som skal ansette dem. I teorien skal uføre kunne være lønnsomme ansettelser og derfor være attraktive arbeidstagere. Men det er i teorien. I virkeligheten er det ikke vanskelig å se for seg at ansatte med lav jobbmotivasjon eller større eller mindre helseplager er temmelig usikre kort å satse på for næringslivet selv om staten tar deler av regningen.
Forskerne tror også interessen fra privat sektor vil være begrenset. De foreslår derfor at kommunene skal ta imot dem som ikke greier å få seg jobb andre steder.
Hvorfor kommunene, spør KS-leder Sigrun Vågeng. Hun peker på at det allerede er altfor mange som jobber deltid i kommunene og at sykefraværet er høyere i kommunal sektor enn andre steder. Det kommunene ønsker seg er ikke flere vernede arbeidsplasser, men mer høyt utdannet og faglært arbeidskraft.
Å få flere uføre ut i arbeid er en god tanke. Men det krever at noen er villig til å ansette dem.
Les også:
Vil ha uføre på jobb i full tid
<b>Hvor har det blitt av oljepengene våre: - De har gått med i dragsuget</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.