I dag er det kun universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap. Dette er fastsatt i gradsforskriften, som begrenser hvilke institusjoner som kan tilby hvilke yrkesutdannelser med beskyttet tittel.
Nå forsøker Handelshøyskolen BI å utfordre det offentlige monopolet.
– De offentlige utdannelsene har vært rettet mot forvaltning og akademia. Dette vil bli et bransjestudium i mye større grad, tilpasset etterspørselen fra næringslivet og advokatfirmaene, sier Kinander.
– Vil ikke si noe om enkeltstudier nå
Jurist er teknisk sett ingen beskyttet tittel, men en mastergrad i rettsvitenskap – såkalt høyere embetseksamen – er en forutsetning for å yte rettshjelp og få advokatbevilling.
«Sett i lys av behovet for jurister i fremtiden, mener vi at Handelshøyskolen BI har spesielle forutsetninger for å utvikle et masterstudium i rettsvitenskap som forener tradisjonelle juridiske fagområder med juridiske fag og fagkombinasjoner som samlet gir en innretning som UiO, UiB og UiT ikke har mulighet til» skriver skolen i et brev sendt til Kunnskapsdepartementet tidligere i år.
Brevet ledet til et møte med statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i Kunnskapsdepartementet i mai.
– I og med at vi nå drøfter styringen av hele sektoren, vil vi ikke si noe om enkeltstudier nå, sier Horrigmo om møtet med den private høyskolen.
– På generelt grunnlag er jeg glad for at det er oppmerksomhet om utdannelser og at næringslivet engasjerer seg i hva slags type utdannelser som universiteter og høyskoler tilbyr, fortsetter hun.
Opprettet annen «jus-master» i fjor
BIs plan er å tilby et toårig studium som kan kombineres med bachelorgrader innen jus som allerede tilbys ved en rekke institusjoner. Skal disse kandidatene få en profesjonsgrad i dag må de ta masteren i utlandet – selv om de ønsker å praktisere i Norge, påpeker BI. I utgangspunktet vil de ta inn mellom 30 og 50 kandidater i året.
Til sammenligning tas det opp henholdsvis 447, 390 og 150 studenter ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø i år, ifølge deres nettsider.
«Svært mye av verdenshandelen går på tvers av landegrenser, og både forbrukere og næringslivet må forholde seg til rettsregler og rettssystemer i alle land de er involvert i» skriver BI, som senest i fjor lanserte et masterstudium i forretningsjus og økonomi, begrunnet med et behov for kandidater med innsikt i begge fagfelt.
Første opptak til det BI kaller en «jusøk-grad» begynte i august i år. Dette er imidlertid ingen profesjonsutdannelse lik den de ønsker å opprette nå.
– Vil ikke et fullverdig masterstudium i rettsvitenskap undergrave studiet som ikke ender i en profesjonsgrad?
– Det er vi ikke bekymret for. Jusøk-studentene vil være kvalifisert for andre typer jobber, som finansdirektør eller juridisk direktør. Vi er sikre på at arbeidsgiverne etterspør begge utdannelsene og at de klarer å skille dem, sier Kinander.
Kan sette i gang på ganske kort tid
For at BI skal få gjennomslag må gradsforskriften først endres, før Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) tar stilling til om kvaliteten på det foreslåtte studietilbudet er god nok.
Ettersom de nettopp har vært gjennom en Nokut-runde med den såkalte jusøk-masteren vil det ta relativt kort tid å rigge til et studium i rettsvitenskap ifølge Kinander.
– Vi kan sette i gang på ganske kort tid, forutsatt at vi får muligheten til å opprette en slik utdannelse, sier han.
Instituttlederen ønsker ikke å forskuttere hvor Kunnskapsdepartementet lander, men sier responsen fra næringslivet har vært svært god.
Savner «forretningsjuridisk profil»
Flere aktører har også sendt brev til KD, der de uttrykker støtte til initiativet, blant annet NHO, Abelia, Rederiforbundet og flere advokatfirmaer.
Jan Fougner, partner i advokatfirmaet Wiersholm, har sendt brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) der han understreker behovet for en profesjonsutdannelse med «forretningsjuridisk profil».
«De tyngste fagmiljøene på dette feltet er i for stor grad i de store forretningsjuridiske advokatfirmaene og ikke i Universitets- og høyskolesektoren. Det er viktig for et land som Norge med en åpen markedsøkonomi å ligge i front også på dette feltet. Handelshøyskolen BIs tette kontakt med næringslivet gir spesielt gode forutsetninger for å etablere et slikt studium» skriver Fougner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.