For mange betyr nytt år nye muligheter og flere viktige avgjørelser å ta.
Kanskje går du siste året på videregående og grubler på hvilken utdannelse som vil passe best for deg?
Partner og karriereveileder Trude Kvammen Ekker i Jobzone-eide Smart Karriere, har spesialisert seg på rådgivning for elever i videregående skole. Hun mener to stikkord gjør seg gjeldende for å ta gode studievalg:
Bevisstgjøring og oversikt.
Bevisstgjøring er viktig for å kartlegge egne ønsker, evner og behov, påpeker hun.
– Jobb grundig med å finne ut av hva som er dine styrker og motivasjonsdrivere. Herunder tenker vi på personlighetsprofil, interesser, evner og verdier, sier Ekker.
Hodet og hjertet
Det er imidlertid ikke gitt at det som fremstår som drømmeyrket fører til jobb i fremtiden.
Seniorrådgiver og ekspert på arbeidsmarkedet, Johannes Sørbø i Nav, mener det er viktig å velge med både hodet og hjertet.
– Yrkeslivet er langt, og det ville være kjedelig å sitte 40 år med noe du synes er veldig kjedelig. Finn noe du mener kan være interessant, og som du har anlegg for. Sjekk i tillegg «hvor» i markedet det er lite arbeidsledighet, sier Sørbø.
Spekter-sjef Anne-Kari Bratten har gitt sine barn et lignende råd. Hun gikk nylig ut i DN og sa at de unge får for dårlige studie- og karriereråd:
Til tross for at ingen med sikkerhet kan si hvilke jobber som vil være trygge – eller forsvinne i fremtiden, er det enkelte yrker Sørbø vanskelig kan tenke seg blir utryddet.
Trygge yrker
Det ene er sykepleier, hvor arbeidsledigheten er svært lav.
Den siste Statistisk sentralbyrå-rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education» beregner behovet for arbeidskraft i Norge frem til 2035.
Her anslås det at behovet for utdannede i helsesektoren er ventet å stige med 73.000. Men arbeidsgivere oppgir allerede nå at det er stor mangel på denne typen arbeidskraft, ifølge Sørbø.
– Vi blir veldig mange flere eldre i Norge fremover, med store kull som har begynt å bli pensjonister. Da blir det nok større behov for helsetjenester og sykehjemsplasser. Alt tyder på at vi vil få stort behov for arbeidskraft som sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere fremover – dette er nok helt trygge valg, sier han.
Rapporten viser også at mangelen på lærere er anslått å øke kraftig frem mot 2035.
Pedagoger er en gruppe som vanskelig vil la seg erstatte av roboter eller annen teknologi.
– Lærere på alle nivåer, fra førskole til videregående, er også en gruppe hvor veldig få er arbeidsledige. Fremskrivinger tyder på at det her vil komme et stort behov for arbeidskraft som må dekkes, sier seniorrådgiveren i Nav.
De siste to årene har arbeidsledigheten steget mye blant ingeniører i Norge. Mange har mistet jobben i oljesektoren og er nå på jakt etter arbeidsplasser i andre sektorer – samtidig som nye ingeniører uteksamineres fra skolebenker over hele landet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at dersom dagens utdannelsesmønster vedvarer, vil det i 2035 ha ført til et overskudd på 57.000 ingeniører og andre med høyere realfagsutdannelse.
Men til tross for dette, mener Sørbø at ingeniør kan være et trygt yrkesvalg for fremtiden.
– Er du ung og skal utdanne deg i dag, kan du absolutt satse på å bli ingeniør. Det vil bli behov for dette også i fremtiden. Det trengs ingeniører for å bygge opp en ny og grønn industri, innenfor bygg og i kommunesektoren, sier han.
Les også: Fra Irak via Rimi til drømmejobben
Smart med fagbrev
Høyere utdannelse er imidlertid ikke det eneste sikre.Etterspørselen etter personer med fagbrev vil være stor i fremtidens arbeidsmarked.
– Jeg har allerede nevnt helsefagarbeidere, men også fagarbeidere innen bygg og industrifagarbeidere vil trenges. Man må ikke kun tenke høyere utdanning, det er et veldig godt alternativ å ta et fagbrev, sier Sørbø.
Forskningssjef Nils Martin Stølen ved SSB ser økt behov for kompetanse i flere ulike typer fag.
– Selv om snekkere drar nytte av teknologiske hjelpemidler, er det vanskelig å tenke seg at husbygging og ominnredning erstattes av en maskin, har Stølen tidligere uttalt til DN.
Kamp om jobbene
Arbeidsledigheten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Nav ser blant annet at nordmenn med høyere utdannelse som regel finner seg ny jobb hvis de mister den gamle.
En del begynner imidlertid å arbeide utenfor den bransjen de i utgangspunktet utdannet seg for. Slik kan utviklingen også bli for enkelte yrkesgrupper hvor tilgangen på arbeidskraft er stor.
Kampen om jobbene innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap og humanistiske fag vil trolig tilspisse seg.
I 2035 vil det for eksempel være 83.000 flere økonomer enn det er behov for, ifølge fremskrivningene til SSB. Fremtidens underskudd på humaniorautdannede, som ble beregnet på 1990-tallet, er nå snudd til et overskudd på anslagsvis 68.000 humanister i 2035 i den nyeste SSB-rapporten som kom i høst.
– Det utdannes flere enn vi har bruk for. Det er nok ikke slik at mange blir arbeidsledige, men undersøkelser viser at det både kan ta lengre tid før de kommer i jobb og at flere får en jobb som ikke er så relevant, sier Sørbø.
Én av tre jobber digitaliseres
Arbeidslivet er opp gjennom tidene blitt formet og revolusjonert av ulike nyvinninger.
Fremtidens yrker vil kreve andre typer kompetanse. Det kan fort bety trøbbel for lavt utdannede og dagens yrkesaktive.
I rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway», har blant annet SSB-forsker Anders Ekeland konkludert med at én av tre jobber sannsynligvis vil bli digitalisert innen tyve år.
Yrker som krever lite utdannelse vil være ekstra utsatt for teknologiske nyvinninger. Også en del kontorjobber kan forsvinne, slik vi blant annet har sett i banksektoren. For mange vil jobbene i fremtiden kreve hyppig oppdatering av kunnskap når innholdet i selve jobben endres.
– Den teknologiske utviklingen skjer raskt og vil helt klart påvirke arbeidsmarkedet, både med tanke på omstilling og at yrker forsvinner. Det er nok ganske trygt å si, selv om det er vanskelig å være konkret, sier Sørbø
Flere næringslivstopper DN snakket med tidligere i år, mener det finnes særtrekk ved det norske systemet som kan gi en fordelaktig posisjon når fremtiden en gang treffer oss.
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef har blant annet pekt på at jobbene og arbeidsoppgavene som skisseres å forsvinne først, allerede i stor grad er borte i Norge.
– Sammenlignet med mange andre land har vi færre jobber å miste og flere å tjene, mener hun.
Allerede knallhard konkurranse
Uansett hva slags yrkesretning du bestemmer deg for, er Sørbøs beste råd å fullføre.
For kaster du inn håndkleet før fagbrevet er sikret eller studiene gjennomført, vil du trolig slite mer med å finne arbeid som voksen. Allerede nå er det knallhard konkurranse om jobber som ikke krever formell kompetanse.
– Vi ser veldig tydelig at de som dropper ut eller ikke fullfører studier etter allmennfaglig retning på videregående, ofte det får det vanskelig på arbeidsmarkedet, sier Sørbø.
Hvis du tviler på om du orker tre år med studiespesialiserende fag før høyere utdannelse, kan du ha mer å tjene på å ta en fagutdannelse.
– Alle må ikke ta høyere utdannelse. Har du interesser i andre retninger, synes jeg heller du skal gå for et fagbrev. Så kan du eventuelt bygge på kompetansen etter å ha jobbet noen år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.