Ifølge en tilsynsrapport studentavisen Universitas har fått innsyn i, mener Kunnskapsdepartementet at de forrige eierne av privatskolen Westerdals (WOACT) har tjent gode penger på å overprise husleien av et skolebygg på Vulkan i Oslo.
DN omtalte husleien på Vulkan i en dokumentar høsten 2015.
– Etter departementets oppfatning har WOACT inngått flere avtaler som har beriket tidligere eiere i Anthon B. Nilsen-konsernet og følgelig ikke kommet studentene til gode, slik det er krav til etter Universitets- og høyskoleloven, sier avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Lars Vassbotten, til Universitas.
Westerdals ble i fjor solgt til Høyskolen Kristiania fra Anthon B. Nilsen-konsernet (ABN), som eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Ernst G. Mortensens stiftelse.
Westerdals er en privatskole som mottar statlig tilskudd, og studentene får stipend og gunstig lån fra den statlige Lånekassen. Dermed gjelder Universitets- og høyskoleloven, som forbyr utbytte og sier at det staten og studentene betaler inn til institusjonen, skal komme studentene til gode.
KD: 1,1 mill. for mye i året
Ifølge Kunnskapsdepartementet har prisen på husleieavtalen på Vulkan oversteget markedspris i området med omkring 1,1 millioner kroner i året. Avtalen, som er inngått mellom skolen og et daværende søsterselskap, begge eid av Anthon B. Nilsen-konsernet på det tidspunktet, bryter med Universitets- og høyskoleloven ifølge tilsynsrapporten Universitas omtaler.
Loven sier at dersom avtaler inngås mellom selskaper i samme konsern, må de gjennomføres på markedsmessige vilkår. Altså på samme vilkår som mellom uavhengige parter.
Skolens inntekter kommer fra studentenes skolepenger og statlig tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Nå krever departementet 3,4 millioner kroner tilbakebetalt.
– Endelig punktum
Kunnskapsdepartementet åpnet tilsyn med Westerdals høsten 2016. Markeds- og kommunikasjonsdirektør ved Høyskolen Kristiania, Stein-Oddvar Evensen, sier til Universitas at de var fullt klar over tilsynet da de kjøpte Westerdals Oslo ACT:
– Dette setter et endelig punktum i saken, og både vi og departementet er nå glade for at vi kan legge saken bak oss, og se fremover, sier Evensen.
Til tross for at Høyskolen Kristiania har valgt å ikke klage på tilbakebetalingskravet, viser de til at dette ikke kan forstås som at skolen er enig i vedtaket, ifølge Vassbotten.
– Ikke tilstrekkelig grunnlag for tilbakebetalingskrav
Trond Andresen, kommunikasjonsdirektør i Anthon B. Nilsen as er ikke enig i at Westerdals betalte mer enn markedspris for å leie Vulkan-bygget.
Derfor mener selskapet at departementet heller ikke kan kreve de 3,4 millionene tilbakebetalt.
– Kunnskapsdepartementet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det foreligger et avvik fra markedsmessig husleie for Vulkan-bygget, og således heller ikke hjemmel for et tilbakebetalingskrav i henhold til universitets- og høyskoleloven, skriver Andresen i en epost til Dagens Næringsliv.
Andersen sier til DN at Westerdals har lagt frem beviser på at leieavtalen var markedsmessig priset, men at Kunnskapsdepartementet ikke har vurdert disse.
Kostet 110 mill.
I dokumentaren fra 2015 skrev DN om hvordan Westerdals’ eiere flyttet over 100 millioner kroner fra skolene til morselskapet, til tross for forbud mot utbytte. Dette skjedde i forbindelse med fusjonen av NITH, NISS og Westerdals i 2013.
I ettertid har Kunnskapsdepartementet konkludert med at transaksjonen var i strid med regelen som sier at det ikke er lov å ta utbytte fra statsstøttede privatskoler.
DN kunne også fortelle at skolen tok ulovlig høye skolepenger i en årrekke. Westerdals måtte betale tilbake flere titall millioner kroner til tidligere studenter etter et forlik og en rettssak.
Totalt har skolen betalt tilbake rundt 110 millioner kroner til staten og studentene etter DNs saker – i tillegg til de 3,4 millionene som nå kreves.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
