I dag drar 16 prosent av norske studenter på utveksling. Norge har forpliktet seg til et mål om at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skal ha hatt et studie- eller praksisopphold i utlandet innen 2020.
Ifølge NHOs kompetansebarometer fra 2016 er internasjonal erfaring og fremmedspråk det færrest av medlemsbedriftene vektlegger når de gjør nyansettelser. Spørsmålet om internasjonal erfaring er ikke stilt i tilsvarende undersøkelse fra 2018.
Det mener leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen er et problem hvis målet om internasjonal kompetanse blant norske studenter skal nås.
– De store problemene vi må løse fremover, er globale – da er vi avhengige av at internasjonal kompetanse verdsettes, sier Mikalsen.
Advarer mot å undervurdere
Sophie Werenskiold (24) og Kristina Enger (25) er ledere for Association of Norwegian Students Abroad (Ansa) i henholdsvis Tyskland og Sveits. De mener erfaringen norske studenter får ved å ta hele eller deler av graden utenlands, ikke bør undervurderes av arbeidsgivere.
– Det er jo egentlig helt sykt. Det er som å si fra seg noe av den beste kompetansen som er der ute, sier Werenskiold.
– Enig. Man sier fra seg et mangfold. Hvis man bare har folk som har studert i Norge på en arbeidsplass, vil jo alle tenke likt fordi de har lært de samme tingene, legger Enger til.
NSO: Må vurdere å advare mot å dra på utveksling
– Nå kommer det sterke signaler både fra politisk og akademisk hold om at vi trenger den internasjonale kompetansen studenter får ved å dra på utveksling. Hvis ikke næringslivet får hodet opp av sanden også, er det et problem, sier NSO-leder Mikalsen.
Mikalsen synes signalene fra næringslivet er overraskende.
Norsk studentorganisasjon ønsker at flere skal på utveksling, men ikke for enhver pris, sier studentlederen.
– Studentene er opptatt av egen fremtid og å finne sin plass i samfunnet. Hvis det å tilegne seg internasjonal erfaring ikke gir uttelling, må vi vurdere å advare studentene mot å dra på utveksling, sier Mikalsen.
– Vi må kanskje bli mindre «norske»
Ansa-lederne er mindre overrasket over resultatene fra kompetansebarometeret enn Mikalsen. For dem er det et kjent problem at norske bedrifter ikke har kunnskap om utenlandske universiteter.
– Jeg merker det når jeg har søkt jobber i Norge, at arbeidsgiveren ikke helt vet hva de får hvis de ansetter meg som har utdannelse fra Sveits. Det er nok en slags «fremmedfrykt», i den forstand at det oppleves som tryggere å ansette en med utdannelse fra et universitet arbeidsgiveren kjenner eller kanskje selv har studert ved, sier Enger.
Enger og Werenskiold tror det er flere ting studenter med internasjonal erfaring kan gjøre for å fremheve fordelen de har ved å ha vært utenlands.
– Vi må kanskje bli litt mindre «norske». Det er jo veldig unorsk å skryte av seg selv, men det kunne kanskje hjulpet. Man kommer hjem med bedre kunnskap om et annet språk, en annen kultur og et annet forretningsmiljø sier Enger.
– Ja, man vil ikke virke høy på seg selv når man søker jobb, skyter Werenskiold inn og fortsetter.
– Nå som arbeidsmiljøet er så internasjonalt og alt går på engelsk, må det være en god idé å ha vært ute i løpet av studietiden.
Mener næringslivet må ta ansvar
Forskning- og høyere utdannelsesminister Iselin Nybø (V) er enig med NSO i at næringslivet, i likhet med akademia og studenter selv, må ta ansvar for å synliggjøre verdien av internasjonal erfaring.
– Alle må være sitt ansvar bevisst på dette området. Verden blir mindre og mindre, og næringslivet må forholde seg til hele verden. Når vi sender ut studenter for å få den kompetansen næringslivet trenger, er det viktig at den blir verdsatt, sier Nybø.
Kunnskapsdepartementet jobber nå med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Nybø ønsker i den forbindelse innspill fra næringslivet om hvordan man kan øke interessen for internasjonal erfaring i bedrifter.
Utover at næringslivet selv må bli flinkere til å prioritere kandidater som har studert ute når de ansetter, har Nybø også råd til studenter om hvordan de kan synliggjøre hva de har fått ut av et utenlandsopphold.
– Studentene bør selge inn erfaringen de har. Du kan vise arbeidsgiver at du mestret å dra til et land der du kanskje ikke kjente noen andre eller kunne språket. Det sier noe om deg som person utover den faglige kompetansen du har, sier Nybø.
NHO: – Gode engelskferdigheter er veldig viktig
– Internasjonal forretningsforståelse og fremmedspråk er ekstremt viktig for norsk økonomi. Jeg synes kritikken fra NSO er basert på en litt snever inngang, sier avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon Rune Foshaug i NHO.
Han påpeker at svarene fra bedriftene i Kompetansebarometeret er vektet likt, uavhengig av hvor stor bedriften er, og at det er flere små enn store bedrifter i utvalget.
– Det er klart at behovet for internasjonal erfaring og språkkunnskaper ikke er like viktig for en liten bedrift i Norge som har hele sin virksomhet her, som det er for store bedrifter som handler med andre land, sier Foshaug.
Han er likevel enig i at næringslivet vil ha behov for å bli enda flinkere til å vektlegge utenlandsopphold i rekrutteringsprosessen når internasjonal kompetanse blir mer og mer relevant for flere bedrifter.
– Men barometeret fra 2018 viser altså at spesielt gode engelskferdigheter er veldig viktig for våre medlemsbedrifter. Og dobbeltkompetanse, for eksempel en kombinasjon av språkkunnskap og fag som it og økonomi, er etterspurt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
