– Jeg vil inn i en bransje som er litt ny og fremoverlent, og der det faktisk skjer ting. Det virker kult å jobbe med noe som er i utvikling og der folk satser litt, sier Anna Emelie Fagerheim (23).

Hun går siste året på en mastergrad i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Interessen for å jobbe innenfor miljø og bærekraft er hun ikke alene om. Blant studier med navn som inneholder ordene miljø, bærekraft, ren energi eller fornybar energi, har søkertallene nær doblet seg de siste ti årene. Mens rundt 1200 personer søkte seg til denne type studier i 2009, viser tallene fra Samordna Opptak at over 2100 søkte til slike retninger i 2019.

Thina Saltvedt, tidligere oljeanalytiker, nå sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, ser lyst på trenden i søkertall til studier innen miljø og fornybar energi.

– Jeg tror flere og flere ser at olje har en utløpsdato. Også gassen begynner å bli utkonkurrert på pris av billigere gass fra USA. Nå trenger vi folk som kan jobbe tverrfaglig, som forstår nye markeder innen energi- og råvarer, og ny teknologi. Da vil vi greie å omstille økonomien vår, sier Saltvedt.

Også Fagerheim tror tverrfaglighet blir viktig for henne og andre som skal jobbe med miljø og fornybar energi fremover.

– Vi trenger spesialister på alle områder, både innen økonomi, teknologi, prognoser og priser. Samtidig trenger vi dem som kan løse konflikter, og forstå både politikk, natur og strategi, sier Fagerheim.

– Fornybar energi er trendy. Det er fremtiden, og det klarer man ikke se bort fra. Det vil ikke slutte å bli aktuelt før man når det perfekte samfunn, og det gjør vi jo aldri, sier Fagerheim.
– Fornybar energi er trendy. Det er fremtiden, og det klarer man ikke se bort fra. Det vil ikke slutte å bli aktuelt før man når det perfekte samfunn, og det gjør vi jo aldri, sier Fagerheim. (Foto: Elin Høyland)

Ser flere jobber

Hun ser frem til å komme ut i jobb etter at mastergraden er i boks, og har sett et voksende arbeidsmarked for folk med hennes kompetanse siden hun begynte på studiene. Den snart ferdigutdannede studenten påpeker at studiet ved NMBU ble opprettet etter at energibransjen selv etterlyste kompetansen.

– Vi ser jo at stadig flere forbrukere stiller krav til bedrifter om at de bryr seg om miljøet. Både bedrifter og kommuner ser nå at det er en verdi i å ha en grønn profil, sier Fagerheim.

Hun ser for seg å starte karrieren som miljørådgiver, før hun håper å gå videre med å jobbe med store prosjekter innen fornybar energi – for eksempel utvikling av vindparker.

– Det fine med denne linjen er at vi jobber tverrfaglig med fornybar energi. Vi lærer fagspråket i bransjen, og får med oss både jus, økonomi, naturforvaltning og teknologi.

Equinor: – Krever mye

Samtidig som interessen for studier med miljøprofil har vokst jevnt de siste ti årene, har studier innen petroleum og gass sunket drastisk. Interessen for olje- og gassrelaterte studier nådde en topp i 2013, da rundt 1500 søkere ville hit,

Til tross for noe oppgang i søkertall på enkelte av petroleumslinjene i 2019, er årets søkertall likevel lave totalt sett, ifølge tallene fra Samordna Opptak lå søkertallene i høst på 135. Dette kan skyldes kutt i studieplasser på linjer innenfor olje og gass.

Norges største oljeselskap, Equinor, tror likevel ikke lave søkertall vil føre til kompetansemangel på lang sikt.

– Internt er det rundt 2000 ansatte som bidrar direkte til fornybarporteføljen vår, men som i hovedsak jobber med olje og gass. Det viser at kompetansen er overførbar og anvendelig på tvers av forretningen vi driver, sier direktør for læring og utvikling Aleksandra Hirst i Equinor.

Hun påpeker at det er gode muligheter for å jobbe med miljø også innen olje og gass.

– Vi må takle klimautfordringene fra mange vinkler. Jeg tror at hvis man virkelig vil bidra til å få ned karbonutslipp, er det ingen bedre steder å gjøre det på enn fra innsiden av olje- og gassindustrien, sier Hirst.

Vil man bidra til å få ned karbonutslipp, er det ingen bedre steder å gjøre det på enn fra innsiden av oljeindustrien, mener direktør for læring og utvikling Aleksandre Hirst i Equinor.
Vil man bidra til å få ned karbonutslipp, er det ingen bedre steder å gjøre det på enn fra innsiden av oljeindustrien, mener direktør for læring og utvikling Aleksandre Hirst i Equinor. (Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor)

Samtidig merker selskapet seg at både ansatte og jobbsøkere vil dra i retning mer fornybar energi.

– De unge som søker jobb her krever mye, og det er inspirerende å se. De stiller mange spørsmål om det er muligheter for en langsiktig karriere hos oss, og om de kan bruke kompetansen sin i flere retninger.

– Risikerer å ende som dinosaurer

Thina Saltvedt påpeker at det finnes «utrolige» muligheter i et grønt skifte.

– Jeg er bekymret for at den voksne generasjonen liker bedre å beskytte det trygge vi har, enn å se de mulighetene. Der er ungdommen mye flinkere, sier Saltvedt.

– Ting går så fort, at vi risikerer å ende som dinosaurer hvis vi ikke benytter oss av vinduet som er åpent nå til å bygge nye klynger slik vi gjorde med olje og gass i sin tid. Det er et godt tegn at den yngre generasjonen ser det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.