Bare tanken på å ha en følelseskald robot i klasserommene kan få hårene til å reise seg på selv ihuga teknologioptimister. Men entusiastene tror vi kan få i pose og sekk.

– Vi underviste begge to og fikk forespørsler fra ungdom som trengte ekstrahjelp i realfag. Vi begynte å kartlegge hva de egentlig manglet av kunnskap, og innså at dette kan roboter gjøre mye bedre enn oss, sier Ali Elmasoudi, som sammen med Eivind Stordal driver selskapet Studix og utvikler robotlæreren DaVinci. 

Menneskelig faktor

Studix vil la roboten drive leksehjelp og undervisning via nett. Programvaren skal være smart nok til å tilpasse oppgaver til hver enkelt elevs nivå for å styrke undervisningen, men det har ingen ambisjoner om å gjøre lærerne arbeidsløse. Det tror heller ikke lærer og forfatter Håvard Tjora blir fremtiden.  

– At du liker læreren din, at det er en person du ser opp til eller stoler på, tror jeg er noe av det viktigste for læring, sier han.

Lærer Håvard Tjora er kjent gjennom tv-serien «Blanke ark». Han tror roboter vil kunne være et godt supplement i undervisningen.
Lærer Håvard Tjora er kjent gjennom tv-serien «Blanke ark». Han tror roboter vil kunne være et godt supplement i undervisningen. (Foto: Thomas Haugersveen)

Gjennom tv-serien «Blanke ark» viste han hvordan tilpassede opplegg og tett oppfølging kan hjelpe elever som henger litt etter. Han mener roboter hadde falt tvers igjennom i kontakten med elevene.

– Men hvis roboten er min samarbeidspartner, som foreslår hva elevene kan jobbe videre med, gir dem nivåtilpassede oppgaver og hoster opp aktiviteter som kan gi variasjon i timene, så kan det være kjempebra, sier han.

«Født» stokk dum

Kunstig intelligens er i rivende utvikling, og sjefen for den japanske telekjempen Softbank uttalte nylig at robotene om noen år vil ha en iq på 10.000. Selskaper som IBM har vist at maskinene kan tolke naturlig tale og sette sammen kunnskap på nye måter.

Maskinene må læres opp, og den jobben kan være så omfattende at det ikke lønner seg. 

– Den roboten vi har nå er ganske dum, men den er laget så den skal gjøre nytten likevel, sier Geir Sand Nilsen i Differ.

Selskapet har utviklet en chatte-app for høyere utdannelse for å automatisere oppfølging av studenter og redusere frafall.

Robotene deres trenger data, og i høst har 3000 studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen kunnet snakke med Differs robot. Den svarer etter beste evne, men sender spørsmålene videre til forelesere når studentene ikke er fornøyd med svaret. Roboten skal da lære av svaret til foreleseren.

Robot skal hindre frafall

Roboten mates med en del praktisk informasjon om eksamenstider og innleveringsfrister og bruker kunnskap fra samtaler i chatte-appen.

– Det er ganske billig å lære opp roboten til å kunne svare på de første 50 prosentene av spørsmålene. Så blir det dyrere for hvert steg, sier Nilsen.

Han mener det viktigste roboten kan gjøre er å hindre at studenter falle av. Det håper han å oppnå ved at roboten fanger opp hvem som blir mindre aktive på nettverket. Da kan roboten ta kontakt med studenter og gi pekere til informasjon de trenger. Hans erfaring tyder dessuten på at studenter ofte er redde for å stille dumme spørsmål til en foreleser, men at de tør slippe seg fri når de vet de kommuniserer med en robot.

Ifølge Nilsen har de konkret interesse for Differ og roboten fra universiteter med til sammen to millioner studenter.

Atomisert kunnskap

Studix vil delvis bruke lærebøker til å lære opp sine roboter, men mye kunnskap hentes fra deres nettbaserte leksehjelp, Lær.no. Tjenesten brukes av rundt 1000 elever som får hjelp av lærere over nettet. 

– Roboten vil kjenne igjen hva som læres bort og vil splitte opp innholdet for gjenbruk, sier Elmasoudi.

Han kaller det «atomisert» kunnskap – som roboten skal kunne sette sammen og gi svar tilpasset lignende, men ikke helt identiske spørsmål.

Robotundervisning kan senke prisen på privattimer kraftig, men Elmasoudi ser for seg en viss menneskelig innblanding.

– Elevene møter kanskje en lærer en gang i uken som kan forklare ting roboten ikke har fått til. Så vil roboten lære det til neste gang, sier han.

Mindre rapportering

IBM har utført et eksperiment der det lot deres robot svare på spørsmål i en chat fra studentene ved et amerikansk universitet. I starten var mange av svarene for dårlige til å brukes, men mot slutten av forsøksperioden ble svarene gode nok til at den kunne svare uten innblanding fra mennesker.

– Innholdet i lærerrollen vil endres, og det blir mer tid til oppfølging av elevene når man tar bort rapportering og automatiserer retting av prøver, sier direktør i IBM Norge, Nina Wilhelmsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.