– Westerdals taler med to tunger. Først sier de at de ikke har gjort noe galt, så tilbyr de penger tilbake. De to tingene kan ikke være sanne. Er noe ulovlig overfakturert, så er det ulovlig overfakturert, sier Erling Løken Andersen. 

Han er talsperson for de rundt 480 tidligere Westerdals-elevene som har saksøkt privatskolen for å ha tatt ulovlig høye skolepenger.

Mens 750 tidligere elever inngikk forlik med skolen i fjor og fikk tilbakebetalt 38.000 kroner hver i snitt, har 480 elever gått til gruppesøksmål og krever rundt 50.000 kroner av skolepengene tilbakebetalt.

Saken går i Oslo tingrett de kommende dagene. 

Skrev under kontrakt

De tidligere elevene krever til sammen 31,2 millioner kroner fra Westerdals. Hoveddelen av kravet, 24,3 millioner kroner, handler om at elevene betalte for mye i skolepenger da de gikk på privatskolen. Det er begge parter enige om: 

Westerdals tok i årevis høyere skolepenger fra elevene enn loven tillot, frem til 2012. Dette gjaldt alle linjer og rundt 1300 tidligere elever.

Les DN-saken fra mars 2016 her: Krevde for mye i ti år

Partene er imidlertid uenige i om dette betyr at Westerdals må betale tilbake pengene. Skolens advokat Henning Harborg i Thommessen mener det må veie tyngst at elevene inngikk «en helt klar avtale» med skolen der skolepengebeløpet var kjent. Westerdals mener at «det ikke er grunnlag for å sette den privatrettslige avtalen til side», heter det i Harborgs sluttinnlegg.

– Det er Westerdals' ansvar som utdannelsesinstitusjon å drive innenfor lovlige grenser. Det er ikke elevenes ansvar å sikre at avtalen er innenfor norsk lov, sier elevrepresentant Erling Løken Andersen. 

Westerdals hevder også at skolen ikke har brutt noen avtale med elevene, og viser til at skolepengene ble brukt til å drifte studiene og at elevene har fått det de betalte for. 

Andersen sier de ikke går inn på om skolen har levert det elevene betalte for. 

– Alle har forskjellig oppfatning av det. Kvalitetsdiskusjonen blir veldig subjektiv. For oss handler det om det enkle spørsmålet: Ble det ulovlig overfakturert, sier Andersen. 

Partene er dessuten uenige om kravene er foreldet eller ikke, og om skolepengene var ulovlig høye fra 2002 eller fra 2004, da loven ble endret.

Krever prisavslag for studier

Forliket mellom Westerdals og rundt 750 tidligere elever i fjor kostet skolen 28,5 millioner kroner, ifølge tidligere Westerdals-eier Anthon B Nilsens årsrapport for 2016.

Erling Løken Andersen sier de 480 tidligere elevene ikke ble med på forliket av prinsipp og fordi de mente tilbudet fra skolen ikke var godt nok.

– Det er skammelig at en privat utdannelsesinstitusjon ulovlig kan overfakturere elevene sine, og at det ikke får noen dypere konsekvenser enn at de avspiser de samme elevene med å betale tilbake 60 prosent, sier han. 

Westerdals-rektor Tine B. Widerøe har følgende kommentar til uttalelsene og saken:

– Jeg synes det er veldig leit å møte tidligere studenter i retten. Westerdals har alltid hatt en god relasjon til sin alumni, noe vi ønsker å opprettholde. Vi finner det imidlertid ikke riktig å forhåndsprosedere saken i media. Vi ser frem til en juridisk prøving av de tidligere studentenes krav, slik at vi kan legge denne saken bak oss, og konsentrere oss om å utvikle våre høyskoleutdannelser videre, sier hun til DN.

 I tillegg til tilbakebetaling av skolepenger krever en del av elevene til sammen 6,9 millioner kroner i prisavslag for å ha gått på en utdannelse som ikke hadde offentlig godkjennelse.

Det var DN som i 2015 avdekket hvordan elever ved den ikke godkjente film- og tv-linjen på Wester­dals i årevis ble rapportert inn til myndighetene som elever ved den godkjente tekstforfatterlinjen. Dermed fikk privatskolen penger over statsbudsjettet, selv om en utdannelse må ha godkjennelse fra myndighetene for å motta statstilskudd. I ettertid er det kommet frem at flere andre linjer ble drevet på samme måte.

Westerdals har aldri gått med på at den drev linjene ulovlig, men betalte likevel tilbake 42 millioner kroner til staten i juni i år, etter et forlik med Kunnskapsdepartementet. Departementet hadde krevd tilbake 85 millioner kroner som det mente var blitt gitt i urettmessig statsstøtte til skolen.

14,5 mill. igjen

Ifølge årsrapporten for 2016 har Westerdals satt av 56,5 millioner kroner til krav fra departementet og tidligere elever.

Minus de 42 millionene skolen betalte til staten i juni er det i så fall 14,5 millioner kroner igjen i «krisekassen».

– Det aller viktigste for oss er å bruke midler på dagens studenter, så de får den beste utdannelsen. Vi kjemper for hver krone på deres vegne, det er det vi ønsker å bruke disse midlene på, sa rektor Tine B. Widerøe til DN i juni.

Da Høgskolen Kristiania denne våren kjøpte Westerdals av Anthon B Nilsen var det imidlertid med visshet om at den kunne måtte dekke krav på opptil 117 millioner kroner – som er summen av Kunnskapsdepartementets opprinnelige krav og kravet fra elevene som nå er gått til gruppesøksmål.

«Bokført netto verdi av datterselskapet i konsernregnskapet pr 31.12.16 utgjør kr 68 mill.», heter det i Anthon B Nilsens årsrapport.(Vilkår)

Samsung gjenoppstår fra asken
Etter fadesen med Note 7 hvor batteriet tok fyr, kommer nå Samsung med oppfølgeren Note 8. Denne gang med en grundig batterisjekk.
01:47 Min
Publisert: