I disse dager tikker det inn svar på om man har kommet inn på drømmestudiet eller ikke. Noen starter rett fra videregående, mens andre har jobbet mot en studieplass i mange år. Snart kan opptakssystemet bli endret.
I 2021 nedsatte regjeringen et opptaksutvalg som skal foreslå et revidert system for opptak til høyere utdannelse.
En av de spådde endringene er at muligheten til å ta opp fag etter videregående skal begrenses.
– Det koster mye penger for fylkeskommunene, og den enkelte må bruke tid og penger på å ta opp fag i stedet for å jobbe. Til sammen er det en stor kostnad for samfunnet som er uheldig, sier leder av Opptaksutvalget, Marianne Aasen.
Hun opplyser at det brukes i underkant av en halv milliard offentlige kroner i året på at folk tar opp fag. Den private kostnaden kommer i tillegg.
– Modnes i ulikt tempo
Om mulighetene for å ta opp fag begrenses, vil det gå ut over selskaper som Sonans privatgymnas og Bjørknes privatskole, som hjelper folk med å forbedre karakterer i videregåendefag.
Administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans tror utvalget vil være forsiktig med å begrense for mye.
– Det er et stort behov for realfagskompetanse i Norge, og halvparten av privatistene tar realfag. Denne muligheten tror vi alle vil sikre videre, sier Trysnes.
Hun er opptatt av at alle fortjener en ny sjanse.
– Folk modnes i ulikt tempo. Ingenting er mer gledelig enn at en skolelei finner motivasjon, kapasiteten i seg selv og god studieteknikk – og dermed sikrer seg en god utdannelse, sier Trysnes.
Trysnes er ikke bekymret for Sonans' fremtid, og peker på at flertallet av studentene deres tar opp fag de ikke allerede har karakter i.
– For eksempel er det 73 prosent av våre realfagsstudenter som tar faget for første gang. De siste ti årene har cirka 30 til 40 prosent ikke hatt vitnemål. Det er altså en liten andel av våre studenter som vil bli rammet av en slik begrensning, sier hun.
Vurderer andre kriterier
Søkertallene til høyere utdannelse er tilbake til normalen etter pandemien, men poenggrensene på prestisjestudiene har økt kraftig som et resultat av eksamensunntak for koronakullene.
Muligheten til å ta opp fag så mange ganger man vil presser snittet opp ytterligere. Mange bruker år på å perfeksjonere vitnemålet.
– For noen handler det om å gjøre valg som de ikke gjorde som videregåendeelever, og det er en fair sak. For andre handler det om å sanke og maksimere. De har allerede gode resultater, men det er ikke godt nok, og da kreves det at til å ta de samme fagene om og om igjen, sier utvalgsleder Marianne Aasen.
Utvalget åpner for å se på andre ting enn karakterer i opptakene, som relevant erfaring, personlige egenskaper og egnethet. Noen studieretninger har slike ordninger i dag, eksempelvis krigsskolen og kunsthøyskolen.
Utdannelsesinstitusjoner, studentorganisasjoner og andre har sendt innspill til utvalget om hva de mener er hensiktsmessig å endre eller ikke endre. Blant annet tror Norsk Studentorganisasjon (NSO) det er lurt å gi studentene andre ting å jobbe mot enn bare karakterer.
– Vi mener at den største utfordringen med opptakssystemet er et stadig økende karakterjag, så vi tror det er helt nødvendig at man ser på andre muligheter for opptak, nettopp for å kunne ta et oppgjør med karakterjaget, sier NSO-leder Maika Godal Dam.
NSO mener det er viktig å beholde alderspoengene, og foreslår i tillegg intervjuer og motivasjonsbrev.
I innspillene til utvalget er imidlertid mange av universitetene skeptiske til intervjuer og motivasjonsbrev, blant annet fordi det er ressurskrevende og ikke like objektivt som poenggrenser.
Mener alderspoeng bør skrotes
I dag kan man få opptil åtte ekstra alderspoeng, to for hvert år etter fylte 20. Det tilsvarer nesten én karakter opp fra snittet. I tilbakemeldingene til utvalget mener mange at ordningen med alderspoeng bør skrotes.
Ordningen med alderspoeng ble til for å gi studentene poeng for relevant erfaring, men ettersom denne erfaringen ble vanskelig å dokumentere, ble samlebetegnelsen «alderspoeng». I senere tid har man lagt til egne poeng for militæret, folkehøyskole og språk, noe Marianne Aasen mener blir dobbelt opp.
– Mange studenter blir gående og vente på å komme inn på drømmestudiet sitt. Det lønner seg å bli eldre, og det lønner seg å gjøre ting som ikke nødvendigvis gjør en mer studieforberedt. Dette er en ulempe for Norge. Mange kommer senere inn i arbeidslivet, mister pensjonspoeng og «taper penger», sier Aasen.
NSO mener man må huske på de positive sidene ved ordningen.
– Alderspoeng kan være et incentiv for mange til å ta seg et år eller to der man jobber, reiser eller får seg annen erfaring før man begynner å studere, sier Godal Dam.
Negative til loddtrekning
Loddtrekning er ikke et ukjent fenomen som seleksjon ved opptak til høyere utdannelse. I Nederland benyttes ordningen for søkere som ligger over en bestemt poenggrense.
NSO-leder Maika Godal Dam er skeptisk til ordningen.
– Loddtrekning kan bidra til å skape mindre gjennomsiktighet i systemet, og man risikerer at studentene sitter igjen med en opplevelse av at vedtaket om de får studieplass eller ikke er tatt på et urettferdig grunnlag.
Flertallet av institusjonene som har kommet med innspill til opptaksutvalget er også negative til loddtrekning.
Utvalget skal levere en utredning til Kunnskapsdepartementet innen 1. desember i år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.