Etter børsfallene i USA har de ledende asiatiske børsindeksene også bukket under. De asiatiske børsene har tapt nesten 5000 milliarder dollar i år. Det tilsvarer mer enn 40.000 milliarder kroner – eller omtrent fem ganger det norske Oljefondet.

MSCI Asia Pacific-indeksen var torsdag morgen ned over to prosent, og ned 22 prosent fra toppen i januar. Den japanske Topix-indeksen falt med 3,1 prosent til det laveste nivået siden september 2017, mens Nikkei 225-indeksen stupte 3,7 prosent.

Den koreanske Kospi 100-indeksen falt 1,6 prosent og falt ned i rødt på årsbasis, etter nye tall som viser at den økonomiske veksten i Sør-Korea var svakere enn ventet i tredje kvartal. Det kinesiske markedet har også falt sammen.

Fallet i Asia kom etter en solid nedtur i USA onsdag kveld norsk tid. Teknologibørsen Nasdaq stupte 4,4 prosent, det største fallet på én dag siden august 2011, og er nå i minus i år. Oppgangen i år på både Dow Jones-indeksen og S&P 500-indeksen er blåst bort.

Ingen trøst å finne

Det er også lite trøst å finne. Uroen og volatiliteten er tilbake, og asiatiske investorer stålsetter seg for mer. MSCI Asia Pacific-indeksen har i oktober i snitt svingt 0,9 prosent daglig, viser tall fra Bloomberg.

Torsdag falt Composite-indeksen i Shanghai i Kina med hele 2,8 prosent, og Hang Seng-indeksen i Hongkong med 2,4 prosent. Australias S&P/ASX 200-indeks falt med 2,8 prosent – det største daglige fallet siden februar – til det laveste nivået på et år.

Godt kjente grunner

Årsakene til fallet i Asia er velkjente. Handelskrigen mellom Kina og USA, bekymringer over den økonomiske veksten og selskapenes inntjening, børsfallet for teknologisektoren og høyere renter og innstramninger fra Fed – den amerikanske sentralbanken.

Men denne uken har den sterke dollaren ledet an som den største risikofaktoren for investorer i Asia. Steven Leung i meglerhuset UOB Kay Hian i Hongkong er blant dem som er bekymret.

– Amerikanske dollar har styrket seg i hele år, med tiltagende styrke, sier Leung, som mener dette kun gagner USA, mens det straffer de fremvoksende markedene, som i Asia.

Han sier den sterke dollaren har ført til en massiv kapitalflukt fra asiatiske aksjefond og har tvunget lokale sentralbanker til å sette opp rentene for å forsvare fallende valutaer. Dét igjen har ført til press på de lokale børsene og aksjemarkedene, ifølge Leung. Han tror de store svingningene i regionen vil fortsette.

Fed presser Kina

Haukaktig signaler om renteøkninger fra Fed tidligere denne måneden og kinesiske aksjer som faller ned mot kritiske nivåer, gjør at Shanghai-børsen nå faller mot nivåene i slutten av 2014, noe som bare øker presset, mener Leung.

– Tåler virkelig de asiatiske markedene fire renteøkninger i USA neste år, spør Leung retorisk.

– Folk bør virkelig reflektere over dette. De fleste, som oss, er for tiden veldig forsiktige og har redusert eksponeringen mot aksjer, eller bare satset på defensive aksjer, eller kjøper obligasjoner, legger Leung til.

Verst i verden

Med et fall på 11 prosent så langt i oktober er MSCI Asia Pacific-indeksen på vei mot det største månedlige fallet siden finanskrisen herjet for et tiår siden. Den har falt mer enn andre nøkkelindekser som S&P 500 og Stoxx Europe 600, og de fleste av børsene som har falt mest i verden i år er i Asia.

Hvis teknologiaksjene fortsetter å falle, må asiatiske investorer bare stålsette seg for mer turbulens. Tekno er den største sektoren og står for en femtedel på de regionale nøkkelindeksene.

– Vi kjenner ennå ikke resultatet av handelskrigen, mens USA og Kina driver med forpostfekting og retorikk, sier Jim McCafferty, sjefanalytiker for Asia hos Nomura Holdings.

– Amerikanske teknologiselskaper er veldig volatile, så det er uunngåelig at volatiliteten også sprer seg til forsyningskjeden i Asia, sier han.

Bloomberg/Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Banktopp vurderte å binde renten: – Å herre min fred så glad jeg ikke gjorde det
De gangene Konsernsjef Finn Haugan i Sparebank 1 SMN har møtt folk som angrer, er det folk som har bundet renten på feil tidspunkt.
02:03
Publisert: