Statsminister Theresa May valgte til slutt å sette landet fremfor partiet. Nå er alle hanskene av i Det konservative partiet. Theresa Mays utstrakte hånd til Labour-leder Jeremy Corbyn tirsdag om å finne en tverrpolitisk løsning vil sannsynligvis føre til en «mykere brexit», muligens en løsning der Storbritannia forblir i EUs tollunion.

Det betyr at næringslivet kan puste lettet ut fordi faren for en «hard brexit», der britene går ut av EU uten en avtale, nå er over. Men i Det konservative partiet – Toryene – er det nå fullt opprør. Mays egne partifeller skriker opp om «svik», og det som verre er, og krever hennes avgang.

«Tory-borgerkrig» skriver vanligvis sobre Financial Times over hele fronten onsdag.

Mays gambit

Statsminister May har alt tilbudt seg å gå av, under forutsetning av at hennes egne partifeller ville støtte hennes brexitavtale med EU. Et flertall har sagt nei, gjentatte ganger, og derfor sitter hun fortsatt.

Kritikken mot May tiltar nå blant toryene etter at hun nå sier hun vil jobbe med Corbyn og Labour for en mykere skilsmisseavtale med EU. Kritikken innad i eget parti kommer særlig fra EU-skeptikere og forkjempere for en hard brexit, som ønsker å bryte med Brussel uansett kostnader.

Men det er også et betydelig antall konservative parlamentarikere som støtter May, og som vil ha en avtale med EU.

«Vi kan like godt overlevere Corbyn nøklene til nummer 10», skriver Boris Johnson i The Telegraph, og viser til statsministerboligen i Downing street 10.

«Vi kan ikke fortsette på denne måten», legger han til, og mener en hard brexit ville være det beste for Storbritannia.

Johnson er kanskje den mest profilerte av et lite kobbel toryer som lenge har kritisert May og partiledelsen. Flere av disse beskyldes for å være minst like opptatt av å overta Mays jobb, som de er av at Storbritannia får en god brexitavtale med EU.

Indremedisin på ville veier

EU-medlemskapet har i årevis vært en kilde til splid og konflikt i Det konservative partiet, fra innbitte EU-motstandere til ihuga EU-tilhengere.

Daværende tory-statsminister David Cameron utlyste folkeavstemning om EU-medlemskap i 2016, i et forsøk på å legge ballen død for EU-skeptikere en gang for alle. Cameron var høyt oppe etter den solide valgseieren i 2015, og meningsmålinger som signaliserte en komfortabel seier for fortsatt EU-medlemskap.

Order!? Derfor ble det brexit-kaos dn+

Cameron gikk av i juni 2016, og siden har Theresa May i snart tre år strevet på å få på plass en avtale. Stadig gjørmebryting om brexit på hjemmebane har ført til en jevn strøm av oppsigelser fra regjeringen og parlamentsmedlemmer som har forlatt partiet.

Onsdag er håpet at May og Corbyn kan klare å snekre sammen en avtale som får flertall i parlamentet.

Brexit-minister Steve Barclay forsøker onsdag å dempe forventningene til møtet mellom May og Corbyn noe. Han sier til BBC at det langt fra er snakk om å overlatt kontrollen over brexit til Labour, og at deres krav om fortsatt medlemskap i EUs tollunion blir «veldig vanskelig» for regjeringen å godta.

May sier hun vil be EU om en utsettelse av brexit til 22. mai, men at det fortsatt er et alternativ å forlate EU uten en avtale den 12. april hvis det ikke blir enighet om en avtale. Det er heller ikke noen automatikk i at EU vil gå med på en såpass lang utsettelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.