Indias farmaseutiske industri er enorm, og India er verdens største produsent av generiske medisiner. Dette er såkalte kopimedisiner der patentene som normalt varer i 20 år har gått ut, og det er fritt frem for enhver å produsere.

Malariamedisinen hydroxyklorokin er en slik medisin, godkjent for medisinsk bruk i USA alt i 1955, og India er i dag helt dominerende med 70 prosent av den globale produksjonen fordelt på en håndfull selskaper.

En apoteker i Mumbai i India viser frem malariamedisin laget av hydroxyklorokin.
En apoteker i Mumbai i India viser frem malariamedisin laget av hydroxyklorokin. (Foto: Rafiq Maqbool/AP/NTB Scanpix)

Trump løfter etterspørselen

Donald Trump har lenge presset på for bruk av hydroxyklorokin, som han omtaler som en «game changer», en slags vidundermedisin mot korona. Til de fleste leger og forskeres forundring.

Mandag kveld sa Trump at han selv tar hydroxyklorokin, en tablett hver dag de siste par ukene. Gitt Trumps omtrentlige omgang med sannheten er det ikke alle som tror på ham. En kunngjøring fra Trumps lege i Det hvite hus er nemlig mer diffus, der legen skriver at dette er noe han har diskutert med presidenten.

– Det er absolutt ingenting som tyder på at hydroxyklorokin har noen som helst virkning mot korona, sier Jonas Einarsson, sjef i Radforsk.
– Det er absolutt ingenting som tyder på at hydroxyklorokin har noen som helst virkning mot korona, sier Jonas Einarsson, sjef i Radforsk.

– Det er absolutt ingenting som tyder på at hydroxyklorokin har noen som helst virkning mot korona, hverken forebyggende eller i behandlingen, sier Jónas Einarsson, administrerende direktør i den medisinske forskningsstiftelsen Radforsk.

Einarsson advarer mot at hydroxyklorokin derimot har klare dokumenterte bivirkninger, og blant annet kan forårsake hjerteflimmer.

India dobler produksjonen

Trumps heiakampanje for hydroxyklorokin har politisert denne medisinen, og politisk ståsted har blant mange i USA forrang foran medisinske argumenter. Republikanskstyrte amerikanske delstater bruker hundrevis av millioner dollar på innkjøp av malariatabletter.

Indiske myndigheter kastet seg også på hydroxyklorokinbølgen tidligere i vår, og innførte eksportforbud for å sikre lageroppbygging hjemme. Press fra USA gjorde at eksportforbudet ble opphevet.

Trump ynder å omtale Indias statsminister Narendra Modi som en god venn, og Modi og den indiske farmasiindustrien har god grunn til å være fornøyd med Trump. Selv om offisielle studier i India, omtalt av AP, heller ikke viser at hydroxyklorokin er egnet mot korona.

India slet lenge med å produsere nok malariatablettet til å dekke etterspørselen, blant annet på grunn av strenge smitteverntiltak. Men nå produserer India for fullt. Et av selskapene, Ipca Laboratories, har ifølge AFP økt produksjonen med 30 prosent til 130 millioner tabletter i måneden, selv om nesten halvparten av de 18.000 ansatte må holde seg hjemme.

Et annet selskap, Zydus Cadila, melder om en tidobling av produksjonen til 150 millioner doser i mai.

– Det er ingen grunn til å tvile på medisiner fra India, og de er underlagt god kontroll, sier Einarsson.

Men han påpeker at det knapt hjelper om medisinene er gode, hvis de brukes feil.

Vil ikke slakke på patentene

Generiske medisiner fra India har senket de globale medisinprisene. Det gjelder blant annet for medisiner mot hiv/aids, som ikke er en vaksine, men en cocktail av mange tidligere velkjente medisiner.

Indiske farmasiselskaper tjener nå godt på malariamedisiner, men USA vil ikke la inderne være med på festen den dagen en vaksine mot korona kommer.

USA vil motarbeide en oppmykning av WHOs patentregler, som potensielt vil la utviklingsland produsere en koronavaksine fortere, ifølge Financial Times.

En resolusjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) tar til orde for at fattige land skal ha mulighet til å ignorere patenter for å skaffe seg vaksine eller medisin mot covid-19.

Mange regjeringer, spesielt i Afrika, frykter at de vil bli tilsidesatt av rikere land med mindre de kan tvinge selskaper som finner en kur mot covid-19 til å dele informasjonen bredt.

WHO anslo i starten av mai at så mange som 190.000 mennesker kan dø i Afrika som følge av koronasmitte det første året. Organisasjonen har også anslått at mellom 29–44 millioner mennesker kan bli smittet i samme periode.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.