På mandag steg Shanghai-børsen med 5,7 prosent. Da børsene åpnet tirsdag morgen var CSI 300-indeksen, som består av Kinas 300 største og mest likvide aksjer, på det høyeste nivået siden 2015.

I løpet av noen minutter hadde Shanghai-indeksen steget med over to prosent. Det er ikke utsiktene til forbedret inntjening som ligger bak børsrallyet.

«Aksjekursene stiger til langt over historiske inntjeningsnivåer. Utsiktene for en årlig inntjeningsvekst kan ikke rettferdiggjøre denne begeistringen i aksjemarkedet», skriver analyseselskapet Gavekal Research i en ny rapport.

– Viktig med bullmarked

Det har vært store bevegelser ved Shanghai-børsen de siste 15 årene. Våren 2008, før den globale finanskrisen, lå nøkkelindeksen på samme nivå som den gjør denne uken.

Det er ikke første gang Kina-børsene har tatt av – senest sommeren 2014. I løpet av de neste 12 månedene steg Shanghai-indeksen fra 2000 til over 5000 – en oppgang på over 150 prosent. Nedgangen kom bratt; i løpet av en måned falt nøkkelindeksen med en tredjedel.

De statseide næringslivsavisene China Securities Journal og Shanghai Securities News startet siste runde av rallyet.

70 prosent av koronatilfellene smittet ikke videre – slik påvirker ventilasjon og ansiktsmasker
Professor Benjamin Cowling ved HKU gjennomgår metodene for smittereduksjon.
02:05
Publisert:

«Det er flere og flere tegn om at et børsrally er underveis», skrev Shanghai Securities News på fredag.

China Securities Journal ryddet forsiden på mandag.

«Det er viktig med en sunt bullmarked for å skape nye muligheter. I etterdønningene av koronapandemien trenger økonomien dette mer enn noensinne», skrev China Securities Journal.

Et bullmarked defineres som en oppgang på 20 prosent. Shanghai-børsen har steget med over 25 prosent siden bunnen i mars.

Allerede før koronapandemien satte inn var kinesiske selskaper under press. Bank- og finansinstitusjoner halverte inntjeningen i første kvartal i år. Handels- og teknologikrigen med USA i fjor rammet leverandørindustrien og eksportører.

– Dramatisk børsoppgang

Kinesiske myndigheter har siden i mai løsnet på kredittpolitikken, økt tilgangen til likviditet og gjort det enklere for småinvestorer å låne penger for å handle aksjer – med pant i eksisterende aksjebeholdning.

«I USA smører Fed aksjemarkedet. I Kina er det statsmediene», skriver sjefinvesteringsstrateg Peter Boockvar hos Bleakley Advisory Group i en rapport.

Ikke siden 2016 har lånefinansierte aksjekjøp hos småinvestorer vært høyere enn nå.

– Selv om mandagens børsoppgang var dramatisk er jeg sikker på at den sjenerøse likviditetssituasjonen og utsiktene for nye lettelser er med på å gi en gunstig situasjon for aksjemarkedet, sier Asia-sjef Louis Kujis hos analyseselskapet Oxford Economics til Financial Times.

Kinesiske meglerhus gjør sitt for å støtte opp rundt børsrallyet.

«Signalet fra myndighetene er klar: De presser på for å utvikle marginhandel og shorthandel av aksjer. Vi venter at de fortsetter med å tilrettelegge for økt aktivitet i aksjemarkedet og sørger for økt finansiering fra banker og forsikringsselskapet», skriver Guosheng Securities.

Shorthandel innebærer å låne aksjer som selges for å kjøpe tilbake på et senere avtalt tidspunkt. Den som låner får en rentekompensasjon for dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.