Det er nesten fem år siden Shinzo Abe ble valgt som statsminister i Japan. Han har skapt stabilitet og optimisme etter at de seks forgjengerne klarte å sitte rundt ett år før de ble kastet.
Nå legger han grunnlaget som gjør at han kan sitte som statsminister til etter Tokyo-OL i 2020.
Neppe stor feiring ved seier
Abes oppslutning stupte tidligere i år etter en rekke mindre skandaler. Partikolleger vurderte å kaste ham som partileder – noe som er blitt vanlig i japansk politikk. Da Nord-Koreas leder begynte å skyte opp missiler og foreta atomprøvesprengning, økte tilliten til Abe igjen.
Yuriko Koike ble en trussel etter at hun trakk seg fra regjeringspartiet, vant valget som Tokyo-guvernør og etablerte et nytt politisk parti. Hun har fått mange støttespillere fra opposisjonen, men har ikke klart å samle opposisjonen eller splitte regjeringspartiet.
Ifølge de siste meningsmålingene ligger Abe og koalisjonen ledet av Det liberaldemokratiske partiet (LDP) an til å vinne valget. Av de 465 plassene forventes det at LDP vil få mellom 270 og 300. Abes oppslutning har falt fra 54 prosent i januar til 40 prosent i oktober.
– De vil klare å opprettholde majoriteten uten problemer, men det skyldes at opposisjonen er splittet. Jeg tror ikke de vil føle at dette er en seier, sier forsker Tsuneo Watanabe ved Sasakawa Peace Foundation til Bloomberg News.
Valgkamp mot pollen
Koikes «Kibo no To» (Håpets parti) ble etablert i slutten av september. Valgløftene er svært vage. Sentralt i valgprogrammet var «12 nuller»; blant annet «null barnehagekøer», «null valgkampbidrag» fra private, «null næringslivsskandaler» og «null kjernekraftverk».
Flere av de andre løftene er blitt latterliggjort, blant annet løftet «null pollenallergi» og «null passiv røyking».
– Kibo no To ble etablert i all hast og det virker som at valgløftene ble lagt frem mer som en formalitet. Jeg vet ikke hvor mye vekt disse vil ha etter valget, sier professor Jun Iio ved National Graduate Institute for Policy Studies til Japan Times.
Klarer LDP å få over 285 plasser holder dette til to tredjedels flertall. Dermed kan Abe gå i gang med å endre den pasifistiske grunnloven som ble utformet av amerikanerne etter annen verdenskrig.
Abe ønsker å åpne for å sende japanske soldater på utenlandsoppdrag og la Japan spille en større rolle innen internasjonal sikkerhetspolitikk. Han ønsker å fjerne pasifistparagrafen i grunnloven som forbyr Japan å ha offensive militærstyrker. Opposisjonen ønsker folkeavstemning.
Kritiserer kontantreserver
Mange av løftene som Abe tidligere er blitt valgt på, blant annet pris- og lønnsvekst, har han ikke innfridd. Prisveksten ligger på rundt 0,3 prosent – avhengig av hvilke beregningsmåter som benyttes. Målet var opprinnelig en prisvekst på to prosent i 2014.
Sentralbanken har innført negative renter og finansdepartementet har fulgt opp med støtteordninger for å få fart på økonomien. Japan fikk en økonomisk årsvekst på 2,5 prosent i andre kvartal. OECD tror Japan får en vekst på 1,2 prosent i 2018 – dobbelt så mye som IMFs prognoser.
Finansminister Taro Aso mener japanske selskaper sitter på for mye penger. Storselskapene har økt reservene med 101.000 milliarder yen (7100 milliarder kroner) til 400.000 milliarder yen (28.200 milliarder kroner) på fire år.
– Denne situasjonen har gått altfor langt. Nå må vi finne måter som gjør at disse pengene går til kapitalinvesteringer og lønnsøkninger, sa Aso fredag.
Opposisjonspartiet har foreslått å ilegge selskaper som sitter på store kontantbeholdninger en særskatt. Dette sa Taro vil være ulovlig og føre til dobbeltbeskatning.(Vilkår)
