Spanske myndigheter planlegger nå å innføre en form for borgerlønn. Det sier landets finansminister Nadia Calviño i et intervju med tv-kanalen La Sexta.
Borgerlønn forstås vanligvis som en universell utbetaling til et lands borgere, ment til å sikre et grunnleggende livsopphold uavhengig av arbeidssituasjon, og uten å behovsprøves som andre trygdeordninger. Ministeren er tilbakeholden med detaljene, men sier at regjeringen er enige om å innføre dette i inneværende periode i nasjonalforsamlingen.
Men: Ordningen skal innføres så fort som mulig, sier Calviño på spørsmål om den kan komme på plass før sommeren.
– Vi skal gjøre det så fort som mulig. Slik at den er nyttig, men ikke bare for denne eksepsjonelle situasjonen, men at det er noe som fortsetter permanent, sier finansministeren.
Spania styres av en koalisjonsregjering mellom det sosialdemokratiske partiet og venstreorienterte Podemos.
Hardt rammet
Finansdepartementet samarbeider med sosialdepartementet og andre offentlige myndigheter for å kartlegge hvem de ønsker å treffe med ordningen og hvordan den overlapper andre sosiale ordninger som finnes fra før.
Selv om borgerlønnen skal innføres for å avhjelpe de akutte følgene av koronavirusepidemien som har rammet økonomien i Spania hardt, planlegger myndighetene å beholde ordningen etter at krisen er over.
Spania er det landet med nest flest ofre for koronavirus etter Italia, med 13.055 døde inkludert 637 det siste døgnet.
Ordning får støtte fra Financial Times
Flere land, inkludert USA, har sendt eller skal sende innbyggerne sine universelle kontantoverføringer for å kompensere for inntektstap og for å stimulere økonomien. Disse ordningene er midlertidige, i motsetning til borgerlønn som Financial Times beskriver som «eksentrisk politikk».
I en lederartikkel i helgen var det imidlertid denne typen ordninger den tradisjonsrike finansavisen tok til orde for. Lederen, som er usignert og gjenspeiler avisens redaksjonelle politiske linje, tar til orde for radikale reformer i møte med koronakrisen.
Der skriver avisen at selve samfunnskontrakten må tegnes på ny, og at de siste fire tiår med økonomisk politikk må reverseres. Dette fordi krisen skal ha blottlagt svak beredskap og skrøpelige økonomier i en rekke rike land, og at den voksende ulikheten mellom fattig og rik, kun vil forverres av de økonomiske følgene både av krisen og myndighetenes krisepakker.
– Redistribusjon vil igjen stå på dagsordenen. Det vil stilles spørsmål ved de eldre og de velståendes privilegier. Politikk som inntil nylig var ansett som eksentrisk, slik som borgerlønn og formuesskatt, må være i miksen, skriver avisens på lederplass.
– Gjennom årene jeg har jobbet her, har Financial Times argumentert for kapitalisme og frie markeder med et menneskelig ansikt. Dette, fra politisk avdeling, tar oss i en modig ny retning, skriver avisens spaltist Michael Skapinker på Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.