Meningsmålerne bommet igjen. Som i England i mai, undervurderte de "sjenerte velgere". Dette er grovt sett folk som mener høyrepartiene er best til å takle tiggere, kriminelle innvandrere og frittalende imamer, men som ikke tør si det høyt. Mange av dem har hatt sekstiåtterlærere. Det er litt flaut.

Under valget i Danmark torsdag meldte mange av disse fra i stemmeboksen, ved å sette kryss for Dansk Folkeparti (DF). Med 21,1 prosent oppslutning – frem 8,9 prosentpoeng - blir det høyrepopulistiske partiet nest størst i Folketinget.

Christiansborg – Borgen - er like godt skapt for live nyhets-tv som for tv-drama. Borgen ligger i kvartalet der sentralmakten i Danmark har vært forvaltet i 600 år. Det har brent ned to ganger, sist bygget opp gjennom tre tiår på begynnelsen av 1900-tallet. I dag samler Borgen Folketinget, Høyesterett og Statsministerens kontor, pluss staller og andre bygninger som har overlevd siden middelalderen. Rikets tre øverste myndgheter lever bak samme kompakte vegger.

Valg a go-go

På valgkvelden holder de store partiene valgvake i hver sin sal rundt Borgens Vandrehall. Det er politikere, synsere, spindoktorer, innbudte gjester, storøyde ungdomspolitikere og 900 journalister. De fleste som er verdt å intervjues finnes på noen meters avstand, noe som forenkler logistikken hos tv-selskapene. Hos Sosialdemokratene og Venstre kostet pilsen 30 kroner glasset. Hos Dansk Folkeparti var den gratis.

Da de første valgdagsmålingene kom 20.00 var stemningen best hos Sosialdemokratene. Helle hadde en mulighet till å klare det umulige.

Omslaget kom brått, før det hadde gått to timer. Da de første prognosene viste hva folk faktisk hadde stemt, sank partyfaktoren brått hos sosialdemokratene. I andre enden av korridoren, hos Dansk Folkeparti, gikk den i taket.

I etasjen over, hos Venstre, steg stemningen fra nervøsitet til mild tilfredshet, mer avmålt etter hvert som det ble klart hvor mye partiet hadde tapt.

Blå balanse

De største velgervandringene under årets danske valg skjedde innen blokkene. På rød side gjorde Helle Thorning-Schmidts Sosialdemokrati det forholdsvis godt. Det er sjelden at et regjeringsparti går frem. De to regjeringspartnerne SF og Radikale gjorde det til gjengjeld så elendig at balansen tippet til de blå, 52,2 prosent mot 47,8.

På blå side er Lars Løkke Rasmussen valgets vinner og taper. Han er favoritt til å bli statsminister, men ingen partier gikk så mye tilbake som Venstre. Stemmene forsvant til Dansk Folkeparti, som gikk frem nær ni prosentpoeng. Dette er et parti omtrent som Frp ville vært, hvis Per Sandberg og  Christian Tybring-Gjedde hadde formet politikken.

Samtidig har et annet dansk høyreparti, Liberal allianse, gått frem. De mener mye forskjellig, men minner om liberalistfløyen Carl I. Hagen sparket ut av Frp på 1990-tallet.

Reform

Lars Løkke Rasmussen mener det trengs sparereformer i offentlig sektor og skattelette, for å sikre ny vekst.

Liberal allianse mener det trengs mer, og vil kutte hardt i skattene og statlige budsjetter.

Dansk Folkeparti vil bevare velferdsstaten omtrent som den er, og bruke mer penger på eldre og dyrevelferd, og mener det meste er mulig hvis man holder utlendinger ute.

 Næringslivet frykter reformbrems.

Da valgresultatet var klart forklarte Helle Thorning-Schmidt at hun går av som partileder, mens Lars Løkke Rasmussen sa at regjeringsspørsmålet var helt åpent.

Danmark tar et skritt mot høyre. Oppgjøret om hva slags høyre dette blir, kan bli like dramatisk som TV-dramaet fra Christiansborg.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv

Les også:
Valutasmell for Wenaas
- Hva skal du gjøre når du er ferdig å sjekke jobbannonsene for dagen?
Eventyrlig år for Collier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.