Oljegiganten Venezuela, landet med verdens største påviste oljereserver, er i krise. Landet har skyhøy inflasjon, mangel på matvarer og medisiner, politisk uro, og økning i kriminalitet og fattigdom.

Landets oljedominerte økonomi er på randen av stupet, og det er nærmest uunngåelig for Venezuela å unngå mislighold av statsgjelden.

- Situasjonen i Venezuela er ganske katastrofal. Verden rundt har ikke skjønt hvor ille det er i landet, sier professor og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo (UiO) til DN. Hun følger situasjonen i Venezuela tett.

Søppelstatus og mislighold

Landets kredittverdighet har lenge vært stemplet som «søppel», av internasjonale kredittvurderingsbyråer. Det tilsvarer at økonomien er «sårbar og avhengig av gunstige finansielle eller økonomiske forutsetninger for å møte sine finansielle forpliktelser.».

Risikoen for mislighold kommer av flere grunner, men hovedsakelig fordi landets inntektsgrunnlag er svekket av det kraftige oljeprisfallet det siste halvannet året.

- Å omstille den venezuelanske økonomien vekk fra olje og til andre sektorer i landet som i realiteten ligger brakk vil være ekstremt vanskelig på kort sikt, sier Bull.

Venezuela er medlem i oljekartellet Opec og har påviste oljereserver på omtrent 300 milliarder fat. Til sammenligning har Norge om lag 5,5 milliarder fat i påviste reserver.

95 prosent av Venezuelas eksportinntekter kommer fra olje, og landet anslås å trenge en oljepris på godt over 100 dollar fatet for å balansere landets budsjett.

Slike prisnivåer har ikke verden sett på over halvannet år, og i dag ligger oljeprisen på oppunder 37 dollar fatet.

- Jeg kan se for meg at landet går mot mislighold av statsgjelden. Det er få løsninger på bordet. Men uavhengig av om det blir mislighold eller ikke er det en politisk og økonomisk katastrofesituasjon for landet, sier Bull.

Reformerer forgjeves

Landets president Nicolas Maduro og hans regjering har de siste ukene forsøkt å innføre reformer for å bedre landets økonomi, som å øke bensinprisen og devaluere en allerede sterkt overvaluert valuta uten at det har hjulpet nevneverdig.

«Reformene vil kun ha en minimal effekt på den dype økonomiske krisen, og vil gjøre lite for å bringe inn pengene landet trenger til å opprettholde sine gjeldsforpliktelser. Med oljepriser på disse lave nivåene ser et mislighold nærmest uunngåelig ut», skriver analytiker på fremvoksende markeder Lisa Alexandersson i Nordea i en oppdatering.

Tomme hyller er blitt et vanlig syn for innbyggerne i Venezuela. Både mavarer og medisiner er mangelvare i landet. Her fra et apotek i landets hovedstad i februar i år. Foto: REUTERS/Marco Bello/NTB Scanpix
Tomme hyller er blitt et vanlig syn for innbyggerne i Venezuela. Både mavarer og medisiner er mangelvare i landet. Her fra et apotek i landets hovedstad i februar i år. Foto: REUTERS/Marco Bello/NTB Scanpix (Foto: Reuters)

«Det virker som et desperat forsøk på å fortsette å betale ned gjelden på tross av manglende inntektsstrøm etter oljeprisfallet og den økende risikoen for sosial uro.», skriver økonomene i den britiske storbanken Barclays i en rapport om fremvoksende økonomier i februar.

Økonomene regner reformene som positive og at det viser en vilje til å betale på gjelden, men holder fast i troen om at det er for lite og for sent.

Landets folkevalgte kongress som kontrolleres av opposisjonspolitikere, blokkerte nylig et forsøk på å innføre en økonomisk unntakstilstand som ville gikk presidenten økte fullmakter til å styre landets økonomi.

Styrer med jernhånd

Maduro styrer landet med jernhånd. Han møter stadig motstand både internasjonalt i befolkningen og blant de ulike maktgruppene i landet. Han tok over etter den revolusjonære kommunistlederen Hugo Chavez, som fortsatt er svært populær i landet.

- Han forsøker å følge Chavez' linje, men han har vært mye svakere. Han har ikke den samme legitimiteten blant befolkningen, og har heller ikke den samme autoriteten blant militæret, sier Bull.

Venezuelas president Nicolas Maduro her under en offentlig opptreden i hovedstaden Caracas i desember i fjor. Foto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins/NTB Scanpix
Venezuelas president Nicolas Maduro her under en offentlig opptreden i hovedstaden Caracas i desember i fjor. Foto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins/NTB Scanpix (Foto: Reuters)

Hun er ikke optimistisk på Venezuelas vegne, og mener regimeskiftet er en reell mulighet.

Statoil ser «krevende situasjon»

Det norske oljeselskapet Statoil har vært tilstede i Venezuela siden 1994, og har investert over en milliard dollar i landet.

Selskapet har per i dag to virksomheter i landet: en letelisens og en eierandel et prosjekt for utvinning av ekstra tung råolje. Ingen av de virksomheten er ifølge Statoil så langt påvirket av den økonomiske krisen i landet.

- Letelisensen vi har i landet er i en tidlig fase, sier kommunikasjonsdirektør for internasjonal aktivitet i Statoil, Knut Rostad, til DN.

- Prosjektet vi har en eierandel i er organisert som et selskap som betaler Statoil utbytte en gang i året. Produksjon og fra dette selskapet har vært stabil over flere år.Den har vi planer om å utvikle videre med et langsiktig perspektiv, sier Rostad videre.

Statoil ønsker ikke å spekulere i hvordan disse prosjektene vil påvirkes av en eventuell gjeldskrise i Venezuela.

- Det har uten tvil vært en krevende situasjon i landet over en tid, men vi ønsker ikke å spekulere i hvordan den økonomiske situasjonen for landet vil utvikle seg fremover. Vi forholder oss til de avtalene og prosjektene vi er partner i og hvordan vi kan utvikle disse videre, sier han.

Følg markedet på DN Investor

Les også:   Statoil dropper ulykkesrigg dn+

- Vi begynner å se at produksjonsnivået i USA går nedover

  Asia i dag: Nye stormkast i vente

Engelsk skaper trøbbel på norske arbeidsplasser

Se DNtv: Selger blåbærteknologi for over en halv millard til tyske kjøpere
For 15 år siden starte Sjur Svaboe selskapet Medpalett.
Torsdag ble blåbær-selskapet solgt for en halv milliard kroner.
01:53
Publisert:
 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.