Korrupte rekorder

Avsetningen på 900 millioner dollar i Vimpelcom tas som en pekepinn på hvor store bøter de usbekiske konkurrentene TeliaSonera og Mobile TeleSystems PJSC (MTS) må regne med etter å ha bestukket seg inn i mobilmarkedet i Usbekistan.

Vimpelcoms avsetning for ventede bøter fra USA og Nederland er ifølge Bloomberg dobbelt så høy som resultatet før skatt og avskrivninger ifjor.

Det er uklart om bøtene fastsettes ut fra inntjeningen de enkelte selskapene har hatt i Usbekistan, eller ut fra bestikkelsenes størrelse.

Analytiker Thomas Heath i Svenska Handelsbanken tror bøtenivået for Teliasonera og MTS vil ligne på Vimpelcoms. I så fall kan totalsummen på bøtene til de tre telekomselskapene som har operert i Usbekistan, komme opp i svimlende 2,7 milliarder dollar.

Svært høye bøter

- Selv om vi ennå ikke kjenner de endelige beløpene, indikerer Vimpelcoms avsetning at vi kan komme til å se svært høye bøter, skriver Thomas Heath i en epost til DN.

- Denne utviklingen har flere årsaker, men viktigst er kanskje at USAs innsats mot korrupsjon er kraftig styrket de siste årene, sier han.

Heath peker på at det generelle økonomiske og politiske klimaet er blitt dårligere i mange fremvoksende markeder, tydeligst i Russland og de tidligere CIS-landene. CIS er betegnelsen på 15 stater som tidligere var del av Sovjetunionen.

- Vestlige selskaper som tok et veddemål på demokratisering for ti år siden, kan ha grunn til å revurdere sin strategi og tilstedeværelse, mener Heath.

Han utdyper dette: I telekom har veksten avtatt og risikoen økt. Dette ligger bak beslutningene i både Telenor og TeliaSonera om å se etter utgangsdøren i disse markedene, ifølge Heath.

- Dessuten trengs store investeringer for å støtte veksten i mobildatatrafikk, samtidig som gevinstene er vanskeligere å få øye på enn de var for taletelefoni, sier han.

Samlet tror Heath at interessen for mobillisenser og andre forretningsmuligheter i "eksotiske" land vil falle.

- Håndhevelsen av FCPA (USAs Foreign Corrupt Practices Act) er en faktor som bidrar til dette, mener Thomas Heath.

1,6 mrd. for Siemens

I forrige uke hadde ikke TeliaSonera mottatt noen indikasjon fra amerikanske myndigheter på størrelsen på en potensiell bot, ifølge Bloomberg.

MTS-talsperson Dmitry Solodovnikov ville ikke uttale seg da Bloomberg spurte om også MTS nå vurderer å foreta en avsetning for en fremtidig milliardbot.

DNs gjennomgåelse viser at bare tyske Siemens tidligere er ilagt bøter i samme størrelsesorden som Vimpelcom-avsetningen indikerer. Siemens fikk i 2008 en bot på 800 millioner dollar for bestikkelser knyttet til byggekontrakter i en rekke land. I tillegg måtte selskapet ut med 854 millioner dollar til tyske myndigheter. Straffen kom dermed opp i 1654 millioner dollar tilsammen.

Statoil og Yara

I 2013 fikk Total nesten 400 millioner dollar i bot for bestikkelser knyttet til olje- og gassrettigheter i Iran, mens aluminabestikkelser i Bahrain kostet Alcoa 384 millioner dollar i bøter året etter.

Norske selskaper har hittil klart å holde seg unna bøtetoppen. Men Statoil ble ilagt en bot på 21 millioner dollar i 2006 for bestikkelser tilknyttet olje- og gassrettigheter i Iran. Ifjor fikk gjødselselskapet Yara en bot på 295 millioner kroner, tilsvarende cirka 34,5 millioner dollar, fra Økokrim for bestikkelser i Libya, India og Russland. Yara er ikke børsnotert i USA, slik Statoil er. Derfor var ikke amerikanske myndigheterinvolvert i Yara-saken.

Les også:

Dette er det dyreste armbåndsuret som noensinne er solgt

Analysesjef: Nå snur det for Kina

Baksaas går ut av Telenor-styrer

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNtv: Derfor kan «hipp og trendy» kapselkaffe aldri smake bra

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.