IMF venter lavere vekst for verdensøkonomien

Da britene gikk til urnene den 22. juni i år for å stemme over hvorvidt Storbritannia skulle ut av EU, så Det internasjonale valutafondet (IMF) lyst på fremtiden for verdensøkonomien.

Da verden dagen etter våknet til et britisk flertall for å forlate EU, en såkalt brexit, var situasjonen snudd på hodet. Det britiske pundet stupte, og aksjemarkeder falt over hele verden.

- Den 22. juni var vi klare til å oppgradere våre prognoser for veksten i verdensøkonomien. Men brexit har stukket kjepper i hjulene, sier sjeføkonom og analysedirektør i IMF Maurice Obstfeld i en uttalelse.

Kutter vekstanslag

Brexit-avgjørelsen gjør at IMF kutter sine vekstanslag for verdensøkonomien.

«Brexit-avstemningen medfører en betydelig økt økonomisk, politisk og institusjonell usikkerhet, som er ventet å ha negative makroøkonomiske konsekvenser, særlig for avanserte europeiske økonomier», konkluderer IMFs økonomer i oppdateringen. IMF bruker begrepet «avanserte økonomier» om land som tradisjonelt omtales som industriland.

De globale økonomiske vekstanslagene for 2016 og 2017 kuttes begge med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 3,1 og 3,4 prosent. For avanserte økonomier, deriblant Norge, nedjusteres vekstanslagene samlet sett med 0,2 prosentpoeng i 2017.

- De fremtidige effektene av brexit er eksepsjonelt usikre, sier Obstfeld.

IMF forteller i oppdateringen at de nye prognosene går ut fra et «velvillig» scenario der usikkerhet etter folkeavstemningen gradvis vil avta, at EU og Storbritannia klarer å unngå en større økning av økonomiske barrierer og at innvirkningene på finansmarkedene vil være begrenset.

Dersom én eller flere av disse forutsetningene ikke viser seg å stemme, venter IMF at global økonomisk vekst kan bli «betydelig redusert» i 2017, at internasjonale handelsavtaler går tilbake til WTO-standarder og at dette særlig vil gå utover avanserte økonomier. WTO (World Trade Organization) er verdens handelsorganisasjon, som i tildigere år la grunnlaget for handelsavtaler over hele verden. I senere år har stadig flere land laget frihandelsavtaler utenom WTO.

Avventende til europeiske aksjer

- Det jeg har merket mest som forvalter etter brexit var den umiddelbare korreksjonen i aksjemarkedene. Fallende renter er også en direkte konsekvens, sier senior porteføljeforvalter Olav Chen til DN.

Han jobber i Storebrands allokeringsgruppe, som forvalter rundt 80 milliarder kroner i ulike fond. Totalt har Storebrand Kapitalforvaltning drøyt 500 milliarder kroner under forvaltning. I forkant av brexit-avstemningen reduserte Storebrand eksponeringen mot aksjer, særlig europeiske, delvis på grunn av brexit-risikoen.

- Vi er fortsatt litt avventende til europeiske aksjer fremover,men jeg kan si det sånn at forholdene ikke har blitt bedre etterbrexit, sier han.

Chen mener likevel sentralbanker i Europa og verden over hartaklet brexit «bedre enn ventet».

Skaper bølger utenfor Europa

IMF venter at brexit også vil få følger utenfor Europa; en styrket japansk valuta etter brexit ventes dempe den økonomiske veksten i landet. Kina ventes ikke å få noe direkte negative konsekvenser av brexit, men IMF mener at «dersom EU blir betydelig påvirket, vil den ugunstige effekten på Kina kunne bli betydelig».

Prognosene for fremvoksende markeder, som har vært gjennom flere år med svak vekst, er ifølge IMF uendret siden april. Negativ økonomisk vekst i Nigeria, Afrikas største økonomi, og svakere utsikter for land som Sør-Afrika og Angola trekker ned denne gruppen, ifølge IMF.

Sammen med de negative effektene fra brexit-avgjørelsen, ventes disse landene å viske ut en positive utvikling fra land som Russland og Brasil på den globale økonomien. De oljeavhengige landene Russland og Brasil har vært gjennom tøffe tider siden oljeprisfallet i 2014, men har nytt godt av prisoppgangen de siste månedene. Oljeprisen har økt fra bunnivået på 28 dollar fatet i januar til oppunder 50 dollar fatet de siste månedene.

IMF peker også på økt risiko i det europeiske banksystemet, særlig knyttet til italienske og portugisiske banker. Dette var allerede før brexit-avstemningen pekt på som en risiko av IMF, men kan «forverres» den britiske utmeldelsen.

Det er særlig italienske banker som pekes på som en risiko. Banksektoren i landet sitter på betydelige mengder råtne lån, men har slitt med å komme frem til en redningspakke som tilfredsstiller EUs regler og samtidig hindrer vanlige italienere fra å tape penger.

Politisk trussel

Valutafondet advarer også mot politisk splittelse i industriland, særlig i Europa, ettersom det kan hindre langsiktige strukturelle utfordringer og mulige løsninger på flyktningkrisen. «Et skifte mot proteksjonistisk politikk er en tydelig trussel», skriver IMF i oppdateringen. Fondet peker også på økt geopolitisk ustabilitet og økt terrortrussel som en økt risiko særlig for land i Midtøsten.

• IMF kom med dystre prognoser da fondet offentliggjorde sin forrige oppdatering om verdensøkonomien.  IMF advarer: Det går egentlig ikke så bra. Og det kan bli mye verre

Chen stiller seg bak IMFs bekymringer om politisk usikkerhet. Forvalteren tror valget i USA vil være den neste store hendelsen av betydning for markedene, men ser også at politisk uro i EU kan påvirke negativt.

- Den største risikoen etter brexit er politisk usikkerhet. Spesielt dersom EU-skepsisen skulle spre seg til andre land i Europa, sier han.

Det er ikke bare IMF som nedjusterer sine forventninger til verdensøkonomien etter brexit. En ny undersøkelse viser denne uken at Økonomer verden over venter dårligere tider etter brexit og i en ny rapport venter den amerikanske storbanken Morgan Stanley Spår en dystrere verdensøkonomi .

Følg markedet på DN Investor

Les mer på DN.no:

Tobias Hatløy (29) tok sluttpakke og dro på drømmeseilas rundt Atlanteren – betalt av norske oljepenger: Gjør drømmeseilas for norske oljepenger

Unngå sluttpakkefellene: Spar én million  (DN+)

Skagen­fondenes kunder har tatt ut nær 56 milliarder kroner siden Skagen­-eierne varslet endringer for halvannet år siden: Kundeflukt i 20 måneder på rad (DN+)

Øystein Stray Spetalens selskap får ikke solgt strandlinjeeiendommen på Bygdøy. Dermed kjøper investoren prakteiendommen selv og setter ny prisrekord: Betaler 190 mill. for Bygdøy-luksus  (DN+)

Anbefalt av DNtv: Disse åtte øvelsene gjør deg til en god løper

 

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

​Offshore-lønninger og Statoil-kritikk, bank-konkurranse og renten:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Brexit-spesial:

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen til morgenkaffen eller bussturen. Alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.