Norsk økonomi går inn i en mer usikker tid, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun onsdag holdt sin halvårige pressekonferanse.
Dagen før hadde oljeprisen falt til under 60 dollar fatet, fra en topp 115 dollar fatet i sommer. Oljeprisfallet får av analytikere skylden for det kraftige kronefallet den siste tiden.
Gårsdagens kronebevegelse var den største vi har sett siden devalueringen i 1986, påpeker sjeføkonom Øystein Dørum, som «savnet sentalbanken i går».
Statsminister Solberg understreker at mye nå avhenger av både hvor langvarig og sterk kronesvekkelsen vil være. Overfor Dagens Næringsliv peker hun på både positive og negative konsekvenser for økonomien.
- Les også: - Vi savnet sentralbanken igår
«En stimulans»
- Dette kan bety at man får en stimulans for den delen av norsk næringsliv som må vokse for å avta for oljevirksomheten, men det kan også bety at det blir større utfordringer, sier Solberg.
Hun er ikke i tvil om at en svakere krone vil være bra for eksportorienterte næringer, som lenge har slitt med både valutakursen, svake markeder og et høyt og særnorsk kostnadsnivå.
- Mange vil nok ha valutasikret seg, slik at de ikke direkte får effekten med en gang, men kronefallet kan bety bedre konkurranseforhold for en del næringer, slår statsministeren fast.
På den annen side viser hun til et løft i importprisene, noe som på kort sikt ikke minst innebærer en mulighet for litt høyere prisstigning.
- Mye handler om hvordan lønnsoppgjørene går og hvordan vi håndterer en sånn situasjon fremover, sier Solbeg.
Påskynder nødvendig prosess
Statsministeren viste onsdag til at en nesten halvvert oljepris vil bety enda lavere aktivitetsnivå på norsk sokkel til neste år enn tidligere anslått.
Nå er hun opptatt av behovet for omstilling, bort fra oljedrevet og over på andre næringer.
- Det er et fall i investeringene neste år som allerede gjør at impulsen fra oljenæringen ikke leder til vekst, men faktisk kanskje leder til litt mindre vekst. Oljeprisfallet er ikke bra for Norge, men det påskynder en prosess vi nødvendigvis måtte gjøre uansett, sier hun til DN.
Solberg står fast ved at statsbudsjettet som ble lagt frem i høst er «godt tilpasset» utviklingen. Statsminsiteren understreker at hun følger den kortsiktige konjunktursituasjonen nøye, men advarer samtidig mot å satse på offentlig forbruk.
- Ensidig vekst i offentlig pengebruk kommer til å svekke velferden for fremtiden, sa hun under pressekonferansen.
- Hvor mye verre må det bli før det blir aktuelt å sette i gang ytterligere tiltak for å dempe nedturen?
- Noe av det viktige ved spørsmålet er hvilke tiltak vi allerede setter i gang. Det viktigste vi gjør retter seg mot omstillingen vi trenger for fremtiden. Hvis vi ser at vi trenger å stimulere mer, har norsk økonomi rom til å gjøre det. Mye av det vil i såfall dreie seg om det vi allerede gjør mye av i budsjettet: innovasjon, nyskaping, kompetanseheving. Tiltak som på lang sikt bidrar til at konkurranseevnen blir bedre, svarer Solberg.
Les også på DN.no i dag:
- Vi savnet sentralbanken igår
Dyrere å realisere Spania-drømmen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.