Den europeiske sentralbanken (ESB) kommer torsdag trolig til å vedta et program for mer omfattende kjøp av statsobligasjoner. Det vil i praksis si å pumpe penger inn i økonomien.
Vil det nye tiltaket «alle» tror kommer fra Den europeiske sentralbanken (ESB), snu bildet fra pessimisme og nedgang til optimisme og vekst i eurosonen?
Sannsynligvis ikke, mener valutaanalytiker Camilla Viland fra meglerhuset DNB Markets.
– Mange er svært skeptiske til hvordan dette vil virke. Ett av spørsmålene i eurosonen er hvorvidt man vil få bedriftene til å låne mer. Det er tvilsomt, sier hun til NTB.
Fallende priser
Bakteppet for sentralbankens tiltak er fortsatt labre utsikter til vekst i eurosonen. Samlet har Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania i dag rundt 10 prosent lavere BNP enn i 2008, ifølge tall fra DNB Markets. Mange av dem sliter også med å betjene høy gjeld.
Nylig ble det dessuten klart at eurosonen i desember for første gang på fem år opplevde fallende priser. Frykten er at prisfallet skal føre eurosonen inn i en skummel deflasjon, som kan bringe med seg reduserte lønninger og oppsigelser.
Før før har ESB allerede senket renten til rekordlave 0,05 prosent – uten at det har gitt noe merkbart oppsving i form av økt aktivitet.
Det betyr at hvis heller ikke det siste tiltaket fra ESB får noen større effekt, begynner bankens verktøykasse for alvor å tømmes.
Kan gi svekket euro
Ifølge Viland er valutautviklingen et spenningsmoment før ESB-møtet. Såkalte kvantitative lettelser, eller å «trykke penger», kan sørge for en svakere euro og hjelp til europeiske eksportbedrifter.
– Spørsmålet er hvor mye av den effekten som alt er tatt ut, og om de klarer å få noe ytterligere og vedvarende svekkelse av euroen. Da må de trolig overgå de forventningene som er i markedet, sier hun.
Heller ikke Anshu Jain, en av Deutsche Banks toppsjefer, tror det nye tiltaket vil endre mye.
– Våre folk er nokså skeptiske. Det vil svekke euroen, noe som vil hjelpe Europa, men det er strukturelle reformer som virkelig vil hjelpe, sier han til nettstedet N24.
DNB Markets er inne på det samme i en analyse: Bare strukturelle reformer kan løse grunnleggende problemer knyttet til for lav vekst.
Banken peker også på at stimuleringen kan gjøre vondt verre hvis lave statslånsrenter demper reformtempoet. Dessuten fylles sentralbankens balanse opp med risiko, noe som kan gi tap.
For lite, for sent?
ESBs mandat er snevrere enn mandatet til andre sentralbanker og i utgangspunktet begrenset til å sørge for at inflasjonen i eurosonen ligger nær, men under 2 prosent.
Tyskland har lenge strittet imot å «trykke penger». Men også tyske myndigheter har nå trolig innsett at dette tvinger seg fram. Skepsisen er likevel stor.
– Dette er starten på å innføre en overføringsunion via bakdøren, sier Hans Michelbach fra CSU, søsterpartiet til statsminister Angela Merkels CDU.
Kommentaren speiler den tyske frykten for at landet skal bli tvunget til å subsidiere fattigere euroland. I praksis kan ESBs nye tiltak nemlig føre til at Tyskland garanterer for en større del av de fattige landenes gjeld ved å kjøpe statsobligasjonene deres.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.