Usikre økonomiske tider til tross: Rikinger investerer i luksuseiendommer, dyre viner, eksklusiv kunst og rådyre Patek Philippe-ur som aldri før.

Men shoppingmønsteret har endret seg, og rike i Europa og USA har vært gjennom tøffe tider og bruker penger på en annen måte enn rike fra Asia og Midtøsten.

Trendekspert Ståle Økland i Global Retail Trends sier til DN.no at luksusforbruket er i endring:

- Vi ser fortsatt en veldig frykt i Europa og USA, for finanskrisen har ikke helt sluppet taket og mange rike har mistet halvparten av det de eide. Da blir man automatisk litt mer tilbakeholden med luksusforbruket sitt. Folk i Asia og Midtøsten ser ut til å ha et annet forhold til luksus. Der shopper man vilt Gucci- og Louis Vuitton-produkter og er mer opptatt av å flashe rikdommen sin, sier han.

Tror på diskret luksus
Økland tror det er den diskrete luksusen som har det største potensialet fremover.

- Når du opplever at folk rundt deg har mistet store deler av formuen sin, får luksus en litt annen betydning. Derfor er jeg ikke overrasket over at de superrike i dag kanskje kutter litt ned på det rene luksusforbruket og heller bruker mer penger på vin, kunst og andre samlerobjekter. Mange superrrike har behov for å distansere seg fra de nyrike. De tenker "less is more" og er opptatt av diskret luksus av god kvalitet.

I 2012 var det 190.000 mennesker i verden som hadde en nettoformue på minst 30 millioner dollar (178 millioner norske kroner). Dét var fem prosent flere enn året før. De fleste av disse superrikingene bor i Nord-Amerika (65.579), etterfulgt av Europa (54.170) og Asia (43.726).

De neste ti årene vil det bli 95.000 flere som passerer denne rikdomsgrensen og i Asia vil antall superrike øke med formidable 88 prosent i perioden.

Det kommer frem i konsulentbyrået Knight Frank´s The Wealth Report 2013 som ble utgitt tidligere i år.

Investerer i lidenskap
Globalt økte forbruket av luksusvarer med beskjedne 1 prosent fra 2011 til 2012, ifølge rapporten. Og trenden er tydelig: Mens rike fra Asia og Latin-Amerika shopper vilt, med en økning i forbruket på henholdsvis 19 og 21 prosent, står det dårligere til andre steder: Rike fra Midtøsten/Afrika handler luksus på samme nivå som året før, mens Russland (- 20 %), Nord-Amerika (- 13 %) og Europa (-8 %) har hatt et bratt fall i rent luksusforbruk.

Det akselererende luksusforbruket i Asia har blant annet hjulpet det kinesiske brennevinsmerket Moutai til å bli verdens fjerde mest verdifulle luksusmerke, ifølge årets utgave av den kinesiske Hurun Report.

James Lawson, som er industrianalytiker hos Ledbury Research, kommenterer i The Wealth Report at trenden klart reflekterer antallet nye luksus- og boutique-åpninger verden rundt. Deres funn viser at Asia/Stillehavsområdets andel av verdens ledende luksusvareutsalg økte fra 39 prosent i 2009 til 44 prosent i 2012, mens Nord-Amerikas andel falt fra 30 til 24 prosent.

Europas andel luksusvarebutikker har holdt seg relativt stabil, men dette er ifølge Lawson turistenes fortjeneste: Europeerne shopper mindre, men turister utenfra og deres lidenskap for shopping i luksushovedsteder som Milano, Paris og London, bidrar til å holde tallene oppe.

Men selv om mange av de superrike er blitt mer forsiktige med shopping av rene luksusvarer, investerer de som aldri før i ting de har en lidenskap for - og som også kan være verdifulle investeringsobjekter.

Hurun Report avdekker at 64 prosent av Kinas superrike bygger opp samlinger, og Kina har nå blitt det største markedet for kunst i verden. Klassiske biler, dyre viner, rådyre armbåndsur og smykker er også populære samlerobjekter blant rike over hele verden. En gjennomsnittlig kinesisk mangemillionær eier seks luksusklokker, ifølge Hurun Report.

Verdens dyreste leilighet på toppen av Le Tour Odeon, Monacos høyeste bygning, står klar neste år. Pris: 2,4 milliarder.
Verdens dyreste leilighet på toppen av Le Tour Odeon, Monacos høyeste bygning, står klar neste år. Pris: 2,4 milliarder. (Foto: Tour Odeon)

På konstant luksusboligjakt
Til tross for usikre økonomiske tider globalt, har flere skaffet seg et nytt luksushjem det siste året, viser The Wealth Report 2013. Gjennomsnittet av de superrike eier 3,3 boliger, og svært mange er konstant på boligjakt i verdens dyreste strøk. Flere milliardærer vil ha hus i Londons Holland Park, en villa på The Peak i Hong Kong, en leilighet på Upper East Side på Manhattan i New York eller fritidsbolig i alpinparadiset Courchevel i Frankrike.

Men de kjøper ikke i blinde: Helst anskaffer de seg eiendom i byer som anses som trygge havner, og dette er en trend som vil fortsette. 85 prosent av asiatiske og 81 prosent av latinamerikanske superrike vurderer å sende barna sine til universiteter i andre deler av verden. Derfor er det populært å kjøpe bolig i byer med en rekke prestisjeuniversiteter i nærheten.



Trendforsker Ståle Økland sier at luksusforbruket er i endring.
Trendforsker Ståle Økland sier at luksusforbruket er i endring. (Foto: Hilde Haugen Kallevig)

I disse byene er kvadratmeterprisene på eiendom aller dyrest: Monaco, Hong Kong, London, Genéve, Paris, Singapore, Moskva og New York, og etterspørselen etter luksuseiendom vil fortsette å øke - noe som neppe bidrar til å senke prisene i de mest attraktive områdene.

40 prosent i Midtøsten/Afrika og 34 prosent i Asia vurderer å kjøpe et nytt luksushjem i løpet av de neste 12 månedene. I Europa og USA sier 17 prosent det samme, og veldig mange er på boligjakt i andre verdensdeler enn de bor, viser The Wealth Report 2013.

- Det vil bli flere superrike i verden og de superrike vil alltid ha råd til å bruke penger. Men man kaster ikke penger rundt seg i den grad man gjorde tidligere, sier trendekspert Ståle Økland.

Les også: Boligjakt i verdens dyreste feriestrøk

Karen (39) hjelper styrtrike businessmenn i Monaco med privatøkonomien

- De vil støvsuge verden for luksusvarer

Denne penthouse-leiligheten kan bli din for 2,4 milliarder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.