Øystein Stray Spetalens angrep på Oljefondet forrige onsdag har satt igang en større debatt om flere sider ved forvaltningen av vår felles oljeformue.
Det er ikke første gangen debatten rundt hjemflagging av forvaltningen reises, men den har fått ny aktualitet når det viser seg at Oljefondet legger igjen langt mer penger hos utenlandske meglerhus enn det Norges Bank har informert om.
Les også: <b>Sjokkert over Norges Bank</b> og Spetalen slår tilbake
Den svenske hedgefondforvalteren Ragnhild Wiborg er blant dem som mener dette er en svært viktig debatt å ta. Hun synes de norske politikerne burde benytte anledningen oljeformuen gir, til å bygge opp et godt forvaltningsmiljø.
- Det som er viktig i denne debatten er at man betaler en del penger i utlandet som man istedet kunne benyttet til å bygge opp et toppmiljø her i Norge, sier hun til DN.no.
- Se til Skottland
I følge Wiborg er det kun ett av de uttallige eksterne mandatene Norges Bank Investment Management (NBIM) fordeler, som forvaltes av et norsk selskap.
- Jeg synes at Norges Bank burde legge flere av mandatene i Norge. Nå bygger man opp kompetanse i utlandet istedet for å sørge for at Norge får et bra forvaltningsmiljø, sier Wiborg som har lang fartstid som forvalter.
Hun viser til at skottene har lykkes med dette.
- Hvorfor gjør man ikke som man har gjort i Skottland hvor man har bygget opp et forvaltningsmiljø og bygget opp en egen næring? Det er ubegripelig, sier Wiborg.
- Jeg synes at det er sørgelig å se at man legger all forvaltningen til utlandet, utdyper hun.
Les også: - Spetalen er naiv
Dyrt og dårlig
Hun mener også det kan stilles spørsmål ved klokskapen av å legge forvaltningen utenlands.
- Hvorfor velger man å legge pengene i utlandet når det ikke representerer noen kvalitativ bedre forvaltning. Det er jo helt merkelig. Man velger heller å betale for å få en dårligere avkastning i utlandet. Det er jo det som har skjedd, sier hun.
- Du kan beskyldes for å si dette for selv å få forvalte deler av pengene?
- Dette er en sak av samfunnsmessig betydning. Hvis du ikke får meravkastning ute, hvorfor ikke flagge det hjem? Men jeg innrømmer at jeg ville synes det hadde vært veldig interessant å få forvalte et av oljefondets mandater, medgir forvalteren.
Øystein Stray Spetalen, som satte fart på oljefondsdebatten etter Skagen-konferansen sist onsdag, er helt tydelig på at han ikke ønsker jobben.
- Jeg vil ikke ta på meg noe ansvar om å forvalte de pengene og jeg har heller ikke noe ønske om å forvalte de pengene. (...) Jeg ville sagt nei umiddelbart til å forvalte de pengene, sa Spetalen til DNtv.
Se intervjuet med Spetalen her:
Hvorfor London?
Wiborg mener det er vanskelig å argumentere for hvorfor så mye av forvaltningen er lagt til utenlandske storbyer som London.
- Det hjelper ikke at du sitter i London. De sitter med de samme skjermene som i Oslo. Alle sitter med Bloomberg. Man kan reise herfra for å besøke et selskap på samme måte som du gjør om du sitter i London, understreker hun.
Wiborg får støtte av Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter fra Fremskrittspartiet. Han mener dagens teknologi er et godt argument for å flytte mer av forvaltningen hjem.
- Kommer hjem
- Jeg tror ikke norske forvaltere står tilbake for de utenlandske. Med dagens teknologi skulle ikke det være noe problem å forvalte det fra Norge. Det var kanskje det for 30 år siden, sier Hagesæter som tror tingene vil endre seg.
- Jeg tror én av de tidligere argumentene mot å flagge hjem - nemlig det om knapphet på arbeidkraft - ikke lenger er noe gyldig argument. Endel av forvaltningen kan komme hjem. Det tror jeg vil skje, spekulerer han.
Han frykter at deler av det norske forvaltningsmiljøet ikke tør kritisere forvaltningen av Oljefondet av redsel for å bli utelukket hvis flere mandater legges til Norge.
- Det er fare når fondet er blitt så stort. Mange forvaltere er redde for å tråkke Finansdepartementet og Norge Bank på tærne, sier stortingsrepresentanten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.