- De får et kultursjokk i revers, sier Eva Drageset, som har forsket på hvorfor så mange sliter etter returen til Norge.
I august 2010 fikk Ulrika Leikvang tilbud av arbeidsgiveren sin, sjøforsikringsselskapet Skuld, om å flytte til The Big Apple et par år. De trengte en jurist som kunne gå rett inn i en stilling der og Ulrika var som skreddersydd for jobben.
- Jeg søkte på den ledige stillingen og takket ja da jeg fikk den. Det var en stor mulighet - og familien var også positiv. Mannen min fikk to års permisjon fra jobben sin for å være hjemmeværende med våre to barn, som på det tidspunktet var 3 og 5 år. Ved siden av tok han en MBA, forteller Ulrika Leikvang.
Jobben i New York var topp, livet i New York var topp. Alt gikk på skinner.
- Det var en fantastisk opplevelse og vi stortrivdes, alle fire. Da ble det også et antiklimaks å flytte hjem, sier 41-åringen, som jobbet med tvister og skadesaker for rederier.
Arbeidsgiveren Skuld hadde ingen skyld i antiklimakset, understreker hun.
Byttet jobb og bransje
De tilbød Ulrika en høyere stilling da hun kom hjem. Hun gjøv løs på arbeidet, men det tok tid å akklimatisere seg. Oslo og New York var liksom ikke helt det samme.
- Alt var jo som før vi dro. Vi flyttet tilbake til samme hus og mannen min gikk tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Barna syntes også alt var bra. Men jeg syntes det var tungt. Og jeg måtte gjennom en lang tankeprosess for å finne ut hva jeg egentlig ville. Jeg visste vel egentlig allerede da jeg kom hjem at jeg måtte gjøre noe helt nytt, forteller Ulrika Leikvang.
Løsningen ble å bytte jobb - og bransje. Hun ønsket å bruke miljøengasjementet sitt i større grad. For seks uker siden begynte hun i Telenor, hvor hun nå jobber med miljørapportering.
- Det føles helt riktig, selv om jeg har ingenting negativt å si om Skuld, sier Leikvang, som virkelig fikk smaken på ”expat-livet”.
- Jeg har lyst til å dra ut igjen senere. Helt klart! Men ikke ennå.
Sliter når de flytter tilbake
Svært mange utstasjonerte ansatte sliter når de flytter hjem, viser internasjonale undersøkelser. Flere forskningsfunn har tidligere vist at nær halvparten av de hjemvendte forlater arbeidsgiveren sin innen to år etter hjemsendelsen.
Eva Drageset er nettopp ferdig med sin mastergrad i MA Business fra Leeds Metropolitan University, der hun har sett nærmere på temaet. Hun mener altfor få bedrifter tar problemstillingen på alvor.
- Forskning viser at multinasjonale selskaper i gjennomsnitt bruker 7-14 millioner kroner på en ansatt på utenlandsoppdrag i løpet av fire år. Når en tilbakevendt ansatt sier opp jobben sin, resulterer dette i et betydelig tap for selskapet, sier Eva Drageset.
- Hvorfor slutter så mange like etter at de kommer hjem?
- Årsakene er flere og sammensatte: Noen føler at de ikke fikk den støtten og oppfølgingen de trengte utenlands og at de mister fellesskapet med kollegene hjemme. Mange forandrer seg ute. De får ofte større ansvar og en mer krevende stilling, noe som gjør at de utvikler seg enormt. Da kan det bli tøft å komme hjem til den ”gamle“ stillingen sin og føle at man går tilbake et skritt. En del jeg har snakket med sier at det er som et kultursjokk i revers, både privat og på jobb.
Drageset tror mange som kommer hjem har forhåpninger om et karriereløft. Hvis ikke, blir de mistilpasset og skuffet.
Lettere å reise ut enn å komme hjem
- Hvordan kan arbeidsgiver gjøre prosessen lettere?
- God kommunikasjon mellom de som er hjemme og de som jobber ute er gull verdt. Jeg tror også det kan være nyttig å ha en slags mentor i bedriften i Norge som oppdaterer deg på siste nytt. Å planlegge karrieren bedre kan også hindre misforståelser: For kan man forvente seg bedre lønn og et karrierehopp når man returnerer? Å miste viktige ressurspersoner kan være rådyrt og få fatale konsekvenser for bedriften, så man bør absolutt ha minst like gode rutiner for hjemkomsten som for utreisen, sier Eva Drageset.
- Det er mye lettere å reise ut enn å komme hjem igjen, uansett om man har bodd i Singapore, New York eller London - eller har vært borte et halvt år eller seks år. Det er de samme problemene som går igjen. En velutviklet plan kan bidra til at færre velger å si opp jobben sin.
Håndtering av internasjonale ansatte/expats er et av spesialområdene til rådgivningsselskapet, og Gundersen mener at det å ha rutiner for å akklimatisere ansatte som flytter hjem bør være en del av den strategiske planleggingen i en bedrift.
- Årsaken til at så få gjør dette i dag handler nok om generell mangel på kunnskap. Man må bli flinkere til å bruke den kompetansen de utstasjonerte kommer tilbake med, sier han.
- Mange som kommer hjem sitter igjen med en tom følelse, en følelse av å bli avvist. Jeg mener mange av de som har vært ute bør kobles direkte inn i rekrutteringsprosesser. Det ligger en enorm verdi i å ha hatt erfarne folk ute i verden. De ser ting på en annen måte og mange fortjener nøkkelposisjoner når de kommer hjem, sier Bjørn Helge Gundersen.
Les også: Slik fylte de fire etasjer med gründere, nattklubb, kafé og verksted - på ett år
Tjente nær en million uten videregående (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.