Reaksjonene på at investorkjendisene Arne Fredly og Øystein Stray Spetalen igår gikk ut mot meglerbransjen har ikke latt vente på seg.
Det var Finansavisen som først omtalte saken.
Påstanden om at de smarteste ikke lenger blir aksjemeglere, stemmer ikke, mener meglertopp Knut Brundtland i ABG Sundal Collier.
- Vi opplever at mange talentfulle, intelligente og energiske unge mennesker søker seg til bransjen, sier han til DN.no.
Les også: - De smarteste blir ikke lenger aksjemeglere
Han avviser også at det lønnsmessig ikke lenger er interessant å være aksjemegler:
- Det er like krevende og utfordrende å bli en god rågiver I verdipapirmarkedet nå som tidligere, og det er fremdeles mulig å tjene godt, hos både oss og våre beste konkurrenter, sier Brundtland.
En lite eksklusiv klubb
Førsteamanuensis Kjell Jørgensen, som blant annet har skrevet doktorgrad om aksjeroboter, er glad for at profiler som Spetalen tør å snakke ut mot meglerbransjen. Han mener alle bør være skeptiske når man blir oppringt av en aksjemegler.
- Det blir som Groucho Marx sa: "Jeg vil aldri være medlem av en klubb som vil ha meg som medlem". Når en megler ringer for å selge deg noe er det ofte en baktanke med det, og derfor tror jeg man skal være forsiktig i omgang med meglere, sier han til DN.no.
Han mener at mange lar seg friste av alle suksesshistoriene som blir lagt frem i media.
- Penger i aksjemarkedet kan komme veldig lett og veldig fort. Alle vet at det er en potensielt stor oppside, og det er veldig fristende. Det samme gjelder jo for dem som jobber i bransjen, de skal selge mest mulig og jobber provisjonsbasert, sier han.
Professoren mener at noe bør gjøres med insentivene i bransjen, samtidig som at man må gjøre noe med egenhandelpraksisen.
- Nå kan man lett "frontrunne" kunder, fordi man vet hvor mye en kunde skal kjøpe og så kan man handle i forkant av dette. Det må reguleres litt på samme måte som eiendomsmeglerbransjen, med kinesiske murer mellom egenhandel og meglerne, sier han.
Et skudd for baugen
- Trenger man egentlig aksjemeglere?
- Ja, man trenger fortsatt aksjemeglere. Men de har jo fått et skudd for baugen troverdighetsmessig, sier han, og legger til:
- Robotene har tatt mye av pengene. Før ringte man en aksjemegler hvis man skulle foreta en litt komplisert handel. I gamle dager var det nyttig å ha en megler som timet og dryppet handelen inn i markedet, men det var dyrt. Nå gjør robotene det mye enklere, og mye raskere - til en brøkdel av prisen.
En god diskusjonspartner
Aksjesjef Pål Karstensen peker på at megleryrket er helt annerledes i dag enn det var tidligere:
- Mellommannssrollen er ikke like viktig lenger, fordi mye av handelen er elektronisk. Lønnsomheten har blitt mindre, de fleste meglerhusene bygger ned og derfor er det ikke rom for like mange. Kvaliteten på de som blir igjen øker fordi konkurransen internt og mellom konkurrenter er mye større, sier Karstensen til DN.no.
Karstensen mener at lavere utbetalinger gjør at de som søker kanskje i større grad drives av faglige utfordringer enn tidligere.
- Det er mye mer kompetanse, både blant analytikerne og meglerne, og er man flink øker markedsverdien både overfor kunder og arbeidsgiver.
- Men hva trenger man egentlig en aksjemegler til nå?
- Informasjon er mye mer tilgjengelig nå enn før. Verdien til en aksjemegler ligger i å være en god diskusjonspartner som fungerer som et informasjonsfilter. De sitter i markedet og følger kurssvingninger, nyhetsstrømmen og har et miljø rundt seg som kan være med å diskutere hva som påvirker. For mange kunder kan informasjonsomfanget bli for stort, sier Karstensen.
Les også: - Til helvete hver gang jeg hører på meglerne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.