- Det kommer større tap fremover

Bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet skapte dype sår i norsk næringsliv. Staten måtte redde både Kredittkassen og DNB, mens aksjonærene tapte alt.

Det har også gjort at myndighetene, med Finanstilsynet i spissen, over tid har skjerpet kapitalkravene til norske banker - som et forsvarsverk mot dårlige tider.

- Det kommer mer

Bankanalytiker Bengt Kirkøen i Swedbank mener det er for tidlig å fastslå at man har lyktes. Han mener også at det vi har sett av tap i norske banker vil øke.

- Sett mot oljenedturen så er ikke svaret der ennå, det kommer mer og det blir større tapsavsetninger. Det sier aksjekursene også, men etter min oppfatning vil det fint kunne håndteres av den løpende inntjeningen, sier Kirkøen til Dagens Næringsliv.  

Frykter smitte

Finanstilsynet har lenge vært bekymret for husholdningens gjeldsvekst og i tog med Norges Bank advart om at banknæringen  og norsk økonomi har måtte være forberedt på et kraftig og vedvarende fall i oljeprisen.

Med daværende oljepriser, på over 100 dollar fatet, ble tilsynet oppfattet som om å male fanden på veggen. Samtidig mente en samlet finansnæring at skjerpede kapitalkrav for norske banker var konkurransevridende til fordel for utenlandske banker.

 

Tilsyndirektør Morten Baltzeren har imidlertid ikke latt seg rokke.

- Det er viktig at bankene har tilstrekkelig styrke til å kunne håndtere økte utlånstap og samtidig være i stand til å yte kredittverdige kunder kreditt. Hvis ikke, kan et tilbakeslag bli forsterket av kredittørke. God inntjening og økt egenkapital gjennom de siste årene, gir bankene et godt utgangspunkt for å håndtere økte tap, sier Baltzersen til Dagens Næringsliv.

Han påpeker at norske bankers direkte engasjementer mot oljerelaterte næringer utgjør en forholdsvis liten andel av deres samlede engasjementer. Men også Baltzersen frykter for at oljebremsen skal smitte over på andre deler av økonomien.

- Med en fortsatt svak utvikling i oljevirksomheten, må det påregnes økte utlånstap i dette segmentet. Dersom vi får et tilbakeslag som rammer norsk økonomi bredt, kan imidlertid bankene bli påført betydelige tap på flere deler av utlånsporteføljen, sier han.

Bremset opp

Kirkøen mener fasiten vil være klar om to til tre år. Det er imidlertid på det rene at det som opplevdes som innstramminger har bidratt til å begrense bankenes risikoappetitt, understreker han.

- Sagt på en annen måte; hadde ikke tilsynet strammet inn her fortløpende, så hadde ikke bankene styrket kapitalen sin, men en sterkere utlånsvekst og dermed større risiko på balansen sin i dag, sier Kirkøen.

Den største innvendingen mot de norske kapitalregler er at måten kapitaldekningen beregnes på gjør at man ikke får godt nok frem soliditeten til bankene relativt til de utenlandske bankene, mener han. Katastrofene bygges i gode tider Thomas Svendsen, Nordea Markets

- Det er en realitet at de har strammet inn, som har gjort at norske banker har måtte begrense utlånsveksten sin, men danske og svenske banker har kjørt på. Men, det trenger jo ikke å være negativt, sier bank-analytikeren.

Tapene avgjør

Han støttes av analytiker Thomas Svendsen i Nordea Markets. Når historien skrives vil nok låntakere i bedriftssegmentet også vurdere at norske banker var vanskelig å få kreditt fra, mens utlendingene var lettere å ha med å gjøre, mener han.

- Men om det er galt å miste butikk til utenlandske banker eller ikke avhenger av om man tror det er god eller dårlig butikk, som vil si normale eller høye kredittap. Og det vet man ikke før i ettertid, sier Svendsen til Dagens Næringsliv.

Les også: Oppgraderer DNBs kredittvurdering og Frykter for sparebankene

Føre var

Svendsen mener den mest berettigede kritikken er at svenske og danske banker kan vokse sterkt i det norske markedet med betydelige lavere reell egenkapital bak hver milliard krone som de låner ut.

Men han vurderer det også som at Finanstilsynet ønsker å være føre var, basert på erfaringene etter oljepriskollapsen på slutten av 1980-tallet.

- Grunnlaget for katastrofene bygges i gode tider når det er ingen skyer på himmelen, sier Nordea-analytikeren.

Bedre enn fryktet

Kirkøen mener det er åpenbart at nedskrivningene, spesielt i offshoreindustrien, vil øke.

Det store spørsmålet er imidlertid om i hvor stor grad øvrig norsk økonomi vil bli påvirket. Spesielt privat konsum vil være viktig i så henseende, påpeker han.

Legger man bankenes aksjekurser og egenkapitalbevis til grunn, er det dog tegn til at vi går dystre tider i møte. Men en rekke banker, som for eksempel Sparebanken Nord-Norge og Sparebanken Vest, vil klare seg bedre enn hva kursene skulle tilsi, mener Kirkøen.

- Kursene diskonterer større tap enn det vi tror det blir, sier Swedbank-analytikeren.

Følg markedet på DN Investor

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les også:
Sparebank-sjefer: - Situasjonen er dramatisk, men konsekvensene overdramatiseres

Investeringsdirektør: - Vi tror ikke på så store utlånstap

Sier nei til flere kunder

Se DNtv:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.