- Jeg er sjeleglad for at Norge ikke gikk inn, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.
- Min påstand er, og den har jeg holdt fast ved i 20 år, er at euroen er et byggverk som er feil i selve grunnpilarene, sier Giske.
Han tror likevel eurosamarbeidet overlever, rett og slett fordi det ikke finnes noe alternativ.
- Det er ikke noen exit-mulighet, sier Giske og viser til alle de praktiske problemene som vil oppstå dersom et land skal melde seg ut. Hvem skal vinne og hvem skal tape på at kontrakter skrevet i euro gjøres om til kontrakter i for eksempel drakmer, pesetas og lire?
- Å holde seg fast og komme seg gjennom krisen er den eneste muligheten, legger han til.
Litt rask
Ministeren innledet Norges Handelshøyskoles høstkonferanse i Oslo torsdag. Det er ett år siden han var i samme sal som innleder på den samme konferansen.
- Nå ser vi at vi kanskje gledet oss litt for tidlig. Krisen er fortsatt sterk. Det er nye faresignaler i horisonten, sier Giske.
Det største er den overhengende faren for en gresk konkurs og at krisen smitter over på andre land i eurosamarbeidet.
Selv om Giske tror samarbeidet overlever, mener han likevel at euroen hviler flere forutsetninger som før eller siden ville føre til problemer.
Mangler finans-samarbeid
Han viser til at valutaunionen er basert på et samarbeid om pengepolitikk, nesten uten noen form for finanspolitisk samarbeid.
- Det finnes noen kriterier. Blant annet at statsgjelden ikke skal være mer enn 60 prosent av bnp. Men de første til å bryte dem var Frankrike og Tyskland.
- Det å ha et felles valutaområde uten samtidig å styre budsjettpolitikken er feil nummer én, sier Giske.
Den andre feilen, ifølge Giske, er at eurosonens sentralbank står uten mulighet til å trykke penger, men samtidig skal styre pengepolitikken.
- Jeg tror eurobonds er en nødvendighet, sier Giske.
Les også: - Unge boligkjøpere vil tjene på boliglåninnstramming
Savner utjevning
Den tredje feilen ved eurosamarbeidet er ifølge ministeren at det ikke finnes utjevningsmekanismer i valutasamarbeidet. Han viser til at USA, som strengt tatt er et valutasamarbeid mellom de forskjellige statene, har et føderalt budsjett på 20 prosent.
Ved et sjokk i USA, som for eksempel en kraftig oppgang i oljeprisen, kan føderale myndigheter utjevne pengebruken ved å overføre penger fra Texas, som opplever en boom, til for eksempel Michigan.
- I EU er det 1,5 prosent av budsjettene som går gjennom Brussel. Og halvparten er landbruk. Det er ingen reelle utjevningsmekanismer, sier Giske.
Han peker også på at det er svært liten arbeidsmobilitet i Europa sammenlignet med USA.
Sjeleglad
Han mener den fjerde feilen er at EU er et handlingslammende beslutningssytem og viser til at utvidelsen av det europeiske krisefondet EFSF måtte gjennom 17 ulike nasjonalforsamlinger for endelig godkjenning.
- Det høres nærmest ut som jeg er en føderalist. Men det er den eneste logiske løsningen. Og jeg er sjeleglad for at Norge ikke gikk inn.
Les også: Frykter svensk bankkrise
<b>Storbanker vil heller krympe enn hente inn dyr kapital</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.