Oslo Børs vil over tid stige rundt ni prosent hvert år. For å bli rik, må du slå denne avkastningen, poengterer analysesjef Myrseth i Terra Markets.

- Det første man må gjøre, er å skaffe seg en informasjonsfordel. Dette vil jeg ikke anbefale, ettersom det kan gi deg ni års fengsel, begynner Myrseth.

- Glemmer det grunnleggende
Torsdag, under AksjeNorges årlige konferanse "Stor aksjekveld", presenterte analysesjefen det han mener er den opplagte vinnerstrategien, dersom man altså ikke vil risikere fengselsstraff.

- For å lykkes i aksjemarkedet er det viktig å ha en god plan, en god strategi i bunn. Utfordringen for investorer er at de får for mye informasjon. Mange glemmer derfor disse helt grunnleggende, logiske fakta for å lykkes i markedet, sier Myrseth til DN.no.

1. Sats på tydelig underprisede aksjer.

2. Finn selskaper med varige fortrinn: markedslederskap, kostnadslederskap og attraktiv markedsstruktur.

3. Megatrender (strømninger/endringer som er så sterke at de påvirker mange deler av samfunnet) representerer store, langsiktige gevinstmuligheter.

4. Følg med på det innsiderne gjør.

5. Jo flere som følger med på en aksje, desto mindre sannsynlig er det at den er feilpriset.

- Slik oppnår du ekstremavkastning i aksjemarkedet. Skal du oppnå høyere avkastning enn markedsgjennomsnittet, må du bli bedre enn gjennomsnittsinvestoren. Da kan denne strategien ligge i bunn, sier Myrseth.

Les også: Dette må du vite før du skal investere på børs

- Tolk informasjonen
Myrseth mener står for strategien etter sine 18 år som analytiker. Han utdyper hvert punkt i korte trekk.

- Først og fremst, må du kjøpe billig og selge dyrt hvis du skal tjene penger. Betaler du en høy pris for aksjen, kan investeringen ende med høye tap, sier analysesjefen.

Han forteller det er viktig å finne selskap med varige fortrinn, spesielt hvis du er en langsiktig investor.

- Start med å stille deg selv noen spørsmål. Er bedriften kostnadsleder? Har bedriften funnet seg en nisje? Har bedriften monopol i sitt marked?

Videre skal man aldri undervurdere renters-rente-effekten ved megatrender, ifølge Myrseth. Han mener også det er mindre sannsynlighet for at en aksje er feilpriset, jo flere som følger med på den.

- Sannsynligheten for feilprising er omvendt proposjonal med hvor mange som følger med på aksjen, sier analysesjefen.

100.000 til 50 millioner
Et av Myrseths mest sentrale stikkord er imidlertid punkt fire på listen, å følge med på hva innsiderne gjør.

- Det finnes to veier som leder suksess: enten at man selv har en informasjonsfordel eller at man er god til å tolke den. Lederne må melde inn sine handler. Det å følge med på hva de gjør, gir dermed åpenbart et signal om aksjekursen, sier Myrseth, og legger til:

- Teorien tilsier at det lønner seg å følge innsiderne fordi de har en informasjonsfordel. I praksis, blir dette også stadfestet.

Han drar opp et eksempel på den rene drømmeinvesteringen: fra 1995 gikk Tandberg 42.000-gangeren. I dag ville du hatt 50 millioner kroner, justert for utbytte, dersom du hadde investert 100.000 kroner.

- Det er ikke mange aksjefond der du kunne gjort dette. Ekstremvekst kombinert med ekstremmarginer kunne gjort 100.000 til 50 millioner, sier Myrseth.

- Ulempe å være stor
- Så, hvorfor følger ikke alle innsiderne?

Myrseth stiller spørsmålet til seg selv, og svarer:

- På børsen er det småskalafordeler og stordriftsulemper. I de fleste tilfeller er det en fordel ved å være stor og en ulempe å være liten. I aksjemarkedet er det omvendt. Er du stor, er det vanskelig å oppnå en avkastning vesentlig høyere enn markedsgjennomsnittet. Likviditeten i 80-90 prosent av de børsnoterte selskapene er for lav til at de er aktuelle investeringsovjekter for milliardærer, fond og pensjonskasser, sier Stig Myrseth.

Han tror ikke listen nødvendigvis vil gi en stor aha-opplevelse, men understreker at alle har godt av å få en påminnelse.

- Mange glemmer det som er helt grunnleggende, sier Myrseth til DN.no.

Les også:
- Min kone kjøpte det beste loddet
Vollviks drøm i filler
- Jeg kan høre toget tute
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.