- Både finansielle kostnader og marginer er preget av krisen i Europa, sier Nils Eirik Stamland, administrerende direktør for Ineos Norge.

Herøya-bedriften er en av mange norske bedrifter som rammes av den europeiske nedturen.

I en fersk NHO-undersøkelse melder bedriftene at de venter markert svakere markedsutvikling til neste år.

Les: Nå treffer Europa-krisen Norge

Herøya-bedriften Ineos eksporterer rundt 95 prosent av det de produserer, og Europa er hovedmarkedet. Ineos selger petrokjemiske varer, som direkte eller indirekte går til bygg- og anleggsaktivitet. Dette markedet har falt 30 prosent siden 2007.

 

- Vi har klart oss godt til nå, fordi vi har hatt en formidabel produktivitetsvekst, sier Stamland.

Han leder et av to forretningsområder det europeiske Ineos-konsernet har i Norge.

Kan ikke redde seg med kutt
Stamland forteller at Ineos har klart å holde omsetningen på et nogenlunde stabilt nivå, utfordringen er marginene. Selskapet har kuttet kostnadene med 20-25 prosent de siste 4-5 årene. Nå er grensen snart nådd.

- Konkurranseutsatt sektor kan ikke fortsette å kutte kostnader i en sånn takt for å kompensere for et særnorsk kostnadsnivå, sier Stamland.

De siste 10-12 årene har eksportindustrien klart å kompensere for at norske kostnader ligger høyt i forhold til i andre land med å ha en høyere investeringstakt og en høyere produktivitetsforbedring enn resten av Europa, forklarer han. Det kan man ikke lenger forvente, mener Ineos-sjefen

- Jeg tror vi har tatt ut mye av mulighetsrommet, sier Stamland.

I likhet med Stamland peker også NHO på investeringsnivået i norsk næringsliv.

- Kombinert med at bedriftene nedjusterer sine forventninger, bør kraftige varsellamper blinke når vi blant annet ser på investeringstallene som viser til at Norge ikke har hatt lavere investeringsnivå siden 70-tallet, sa direktør for næringspolitikk Petter Haas Brubakk i NHO under fremleggelsen av NHOs ferske økonomibarometer mandag formiddag.

Største utfordring på kort sikt
Det høye kostnadsnivået i Norge bekymrer også NHO. Brubakk sa også at bedriftenes største utfordring på kort sikt er det høye kostnadsnivået i landet. NHO etterlyser tiltak fra myndighetenes side for å få ned kostnadene.

 

- Svak etterspørsel, resesjon og lave priser er det vanskelig for den norske regjeringen å gjøre noe mer. Men de kan gjøre noe for å få ned kostnadene i norsk næringsliv. Det er så enkelt som å peke på de tingene Stortinget selv har pekt på når de laget handlingsregelen. Det er skatte- og avgiftspolitikken, samferdsel, forskning, innovasjon og utdanning, sa Brubakk til DN.no etter pressekonferansen.

Stamland er enig.

- Det må generelt gjøres noe med kostnadsveksten i norsk økonomi, sier Stamland.

Alle kan ikke tjene like godt som i oljebransjen
Stamland mener omfanget av og kostnadsutviklingen i offentlig sektor bidrar til å gjøre det dyrt å drive industri i Norge.

- Etter vårt syn bidrar veksten i offentlig sektor til å drive opp kostnadene til et nivå som ikke er forenlig med å ha en konkurransedyktig vareproduserende industri i Norge, sier Stamland.

En av de store utfordringene i norsk industri, er den såkalte todelingen. Temperaturen er het i olje- og gassektoren, i sterk kontrast til tradisjonell industri.

Stamland har forståelse for at olje- og gassindustrien har en inntjening som forsvarer at de betaler det de mener er nødvendig for å tiltrekke seg arbeidskraften de trenger.

- Men selv om olje og gass er viktig for norsk økonomi så jobber jo brorparten av norsk arbeidskraft utenfor olje og gass. Det er en utfordring å få resten til å innse at vi kan ikke alle ha olje- og gasslønninger, sier Stamland.

- Det må en mentalitetsendring til i hele samfunnet dersom vi skal beholde og utvikle virksomheter som kan konkurrere internasjonalt utenfor olje- og gassektoren. Det er et svært dristig prosjekt å tro at Norge i all framtid skal være utenforlandet som ikke innhentes av de internasjonale rammebetingelsene.

Kjenner kronekursen på kroppen
Som om ikke fallende markeder, marginpress, dyr finansiering og særnorsk kostnadsnivå var nok.

- Fastkostbasen vår er i norske kroner, og den har styrket seg kraftig mot euro de siste årene. Når fortjenestemarginen er presset fra før, spiser kronekursen direkte av bunnlinjen, sier Stamland.

- Vi kjenner det på kroppen hver dag, sier Ineos-sjefen.

Den norske kronen handles mandag ettermiddag til 7,30 mot euroen. Så sterk har ikke kronen vært mot euroen siden 2003.

Les: Sterkeste krone på 9,5 år mot euro: Tror kronen knuser alle rekorder



Les også: Her er x-faktoren i norsk økonomi

Her kan du lese mer om den ferske NHO rapporten: Nå treffer Europa-krisen Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.