Nobelprisvinneren fra 2001 er blitt rangert som verdens mest innflytelsesrike fagøkonom. Nå har Joseph Stiglitz også gitt ut boken «Freefall» om krisen i verdensøkonomien.
Han er en yndet rådgiver for politikere som Bill Clinton og Barack Obama. Likevel er han ikke mye nådig:
- Misbrukte vi krisen? Ja, vi misbrukte den.
Dystre utsikter
Med en amerikansk arbeidsledighet som ligger urokkelig på nær 10 prosent og en vekst som dabber av kvartal for kvartal, er Stiglitz urolig for utsiktene.
Stiglitz mener sviktende politiske tiltak vil gjøre nedturen blir lang og dyp. Og han tror den vil forsterkes av en mer republikansk kongress til høsten og en mulig republikansk president i 2012. Les også: - Republikanerne blokkerer jobber
Han mener mange europeiske land fører en enda verre politikk, med overdrevne innsp#229stiltak. Frykten er et par tapte tiår med lav vekst, slik Japan har opplevd.
- Da krisen startet, snakket alle om at vi hadde lært av Japan hvordan det ikke skulle gjøres. Nå er jeg ikke så sikker, sier han.
Han peker på at Japan har hatt fem prosent arbeidsledighet selv i sine mørke år, mens USA har ti prosent, og et mye svakere sikkerhetsnett. Og han peker på at den typiske husholdningen i USA faktisk allerede hadde reelt fallende inntekter i tiåret frem til finanskrisen begynte.
- Det å tenke på at vi kan få en tyve år lang nedgangstid for vanlige folk, er skremmende.
Stor debatt
Flere hevder at den første krisepakken ikke har virket.
- Faktum er at den virket. Den var bare ikke stor nok, sier Stiglitz.
Han tror ledigheten ville vært oppe i tolv prosent uten en pakke.
Et argument som brukes mot en ny stimulansepakke, er at USA ikke har råd. Flere økonomer advarer mot både voksende statsgjeld, fremtidig inflasjon og at staten kan oppleve mistillit i finansmarkedet.
- Men staten kan låne til to prosent rente i finansmarkedet. Hvis investeringer kan kaste mer av seg enn det, er det ingen grunn til å la være å låne, sier Stiglitz.
Han mener bankredningspakken på 700 milliarder dollar, som Obama overtok fra forgjenger George Bush, representerer den groveste inntektsoverføringen noensinne i USA, dessverre fra skattebetalerne til rike bankfolk. I boken kaller han pakken for «corporate welfare».
- Pakken var en fiasko langs enhver dimensjon, sier han.
Finanssystemet måtte riktignok reddes, men Stiglitz mente det var feil å redde bankaksjonærer og toppsjefer som hadde deltatt i det han mener var en ellevill gambling og katastrofal feilprising av risiko knyttet til boliglån.
Selv prøvde Stiglitz og hans nære allierte, Princeton-professor Paul Krugman, i et møte med Obama å få presidenten til i det minste å ta store eierandeler i bankene som oppgjør for redningspakken, mye slik det ble gjort i skandinaviske land under bankkrisen for snart 20 år siden. I stedet valgte Obama å lytte til sitt eget økonomiske team, folk som Stiglitz mener var altfor involvert i finanssystemet i årene før krisen - finansminister Timothy Geithner, sjefrådgiver Larry Summers og sentralbanksjef Ben Bernanke. Løsningen ble at regjeringen rundhåndet delte ut penger, uten hverken å sparke banktoppene, legge føringer på utlånspraksis eller begrense bankbonusene.
Nå tjener bankene igjen store penger, men Stiglitz mener det er på spekulasjon, og ikke på utlån, som økonomien vitterlig trenger.
- Bankredningspakken sosialiserte tapene og privatiserte gevinstene, sier han.
Skepsis hindrer ny pakke
Pakkefiaskoen er ifølge professoren den viktigste grunnen til at vi ikke får noen ny stimulansepakke. Folk er fulle av skepsis til staten på grunn av måten man ga bort penger til bankene på, sier han.
I sommer fikk riktignok Obama vedtatt en finansreform med strengere regulering av banksektoren. Stiglitz medgir at reformen ble strengere enn han hadde trodd. Likevel mener han at finansreformen legger opp til for mye skjønn, tildels fra de samme regulatorene som overså ethvert faresignal foran den forrige krisen.
- Reformen er som en sveitserost. Den lukter mye og har mange hull, sier han.
Han mener det er åpenbart hva USA trenger:
* Politikerne bør få på plass en ny stimulansepakke med høy offentlig pengebruk for å få fart på økonomien, i tillegg til den første pakken på 787 milliarder dollar fra krisevinteren 2008-2009.
* Den nye stimulansepakken bør være rettet mot investeringer i blant annet infrastruktur, grønn teknologi og utdannelse, pengebruk som kan gi USA inntektsmuligheter på sikt.
* Skal staten spare noe sted, bør landet kutte ned på krigføringen i Irak og Afghanistan.
Stiglitz har derimot liten tro på at aggressiv pengepolitikk kan føre USA ut av uføret nå.
Les også: - Rett og slett helt forferdelige nyheter
Norge strutter igjen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.