En av våre fremste oppgaver i omstillingen vi står i, er å mobilisere og utvikle vår viktigste ressurs – folk.

Alle kan bidra med noe. Gamle som unge. Menn og kvinner. Uavhengig av redusert funksjonsevne. På tvers av etnisk tilhørighet. Alle skal ikke og vil ikke bidra med de samme oppgavene.

Alle skal ikke bli ledere eller gründere, men absolutt alle skal være med.

Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.

 

Vi må snart være forbi den tiden nå hvor vi må bli minnet på at mangfold er lønnsomt eller lurt.

Så er det det å gå fra å ha kunnskap om noe til å gjøre det i praksis. Det er her akilleshælen er i Norge nå.

Ser vi på sammensetningen i ledelse og styrer i Norge, i arbeidslivet generelt og kanskje spesielt blant startups, er det ikke tvil om at vi har en jobb å gjøre, alle sammen.

LES OGSÅ: Her er kvinneandelen 0,99 prosent

Mange har startet godt på mangfoldsoppgaven, noen har kommet lengre enn andre. Mangfolds-puslespillet har mange brikker, fra alder, kjønn, funksjonsevne til etnisk mangfold.

Alle må ta ansvar og lage en plan for hvordan man har tenkt til å forbedre, endre og øke mangfoldsaspektet i egen oppstart eller etablert bedrift, i privat eller offentlig sektor.

Og svaret på mangfoldsimplementering har ikke en fasit, den består av mange oppgaver, som skal gjøres parallelt og av flere, på flere måter.

LES OGSÅ: Da huset holdt på å ryke, var det sønnen (9) som trådte til for teknologigründer Janne Sande Mathisen

Vi må opplagt invitere bredere og kommunisere at næringslivet og norsk arbeidsliv har bruk for innvandrerne og deres kompetanse.

Flyktningestrømmen til Norge er en stor mulighet for tilfang av mer humankapital som kan bidra. Er det noe vi trenger her i Norge, så er det flere folk, flere hoder og hender til å løse oppgavene våre fremover.

 

I bildet: Hedda Heyerdahl  i Salto, Karen Dolva i Nois, Marianne Haugland Hindsgaul i Bubbly, Niru Kumra i Masala Magic, Renate Nikolaisen i North Wine & Spirits, Kaye Hope i ShareMy3d, Katerina Medbøe Eriksen i Kompass og Co, Charlotte Ehde-Eliasseni i Jomfrureiser, Babou Olengha-Aaby i Thenextbillion.
I bildet: Hedda Heyerdahl i Salto, Karen Dolva i Nois, Marianne Haugland Hindsgaul i Bubbly, Niru Kumra i Masala Magic, Renate Nikolaisen i North Wine & Spirits, Kaye Hope i ShareMy3d, Katerina Medbøe Eriksen i Kompass og Co, Charlotte Ehde-Eliasseni i Jomfrureiser, Babou Olengha-Aaby i Thenextbillion. (Foto: Adrian Nielsen)

 

Gründervirksomhet blant personer som har innvandret til Norge, er et svært positivt bidrag til samfunnets verdiskaping.

I USA er 40 prosent av alle Fortune 500 selskaper i USA opprettet av folk med innvandrerbakgrunn eller deres barn, som Steve Jobs, sønn av en innvandrer fra Syria.

Vi må tilrettelegge bedre for innvandrere som ønsker å bygge karriere i etablerte selskaper eller bygger sine egne vekstvirksomhet etter at de er kommet til Norge. Vi må motivere til store ambisjoner og drømmer, og ta frem de få rollemodellene vi har, for de finnes.

Les også: Monica Mælands plan for flere kvinnelige gründere: Privatisere helsevesenet

Så er det seniorene våre. Aldri før har de vært mer friske og villige til å ta på seg ansvar, til å bidra.

Vinneren av Ferds Årets Sosiale Entreprenør, Gammel Nok, er et godt eksempel på hvordan det nå kommer nye løsninger for å sikre at senior-kompetanse får bidra.

Som de selv uttrykker det: «Når vi snakker om at vi skal leve av kunnskap etter oljen, trenger vi vel å høste av den kunnskapen vi allerede har investert tungt i?»

 

 

På samme måte må vi stimulere til økt gründervirksomhet blant kvinner. Vi har alt for få kvinner med internasjonale vekstambisjoner, med teknologiinteresse og kompetanse og med etnisk bakgrunn som starter nye selskaper i Norge.

Da minsker også muligheten for å få flere kvinnelige eiere og investorer. At regjeringens gründerplan har økt satsning både på flerkulturelle og kvinnelige gründere er et sterkt signal om at her har vi en jobb å gjøre.

Så har vi ikke alle svarene ennå, på hvordan vi skal få det til, men vi kan jo starte med å lytte.

Julie Hanna i samtale med Anita Krohn Traaseth og næringsminister Monica Mæland under Hannas norgesbesøk i oktober.
Julie Hanna i samtale med Anita Krohn Traaseth og næringsminister Monica Mæland under Hannas norgesbesøk i oktober. (Foto: Mikaela Berg.)
 

Julie Hanna, president Obamas gründerambassadør, og Innovasjon Norges rådgiver for over hundre norske oppstartsselskaper, var nylig i Norge. Hun peker på at kvinner blir tiltrukket av å løse et samfunnsproblem, ikke et teknisk problem.

– Skal vi få flere kvinner inn i mannsdominerte bransjer som tech, må utdannelse og stillingsutlysninger få ny «wrapping», mener hun.

Vi må kommunisere på en måte som får fram samfunnsoppdraget, mer enn teknikken. Digitalisering handler om mer enn koding. Det handler også om å knytte folk sammen, og utvikling av systemer som kan redde liv.

Teknologi bidrar til å bygge en smartere verden.

Humankapital er en av våre viktigste eksportvarer og grunnmuren for vår fremtidige verdiskaping.

I Innovasjon Norge legger vi i disse dager revidert strategisk retning for selskapet vårt. Mangfold har vært og er et tema vi jobber aktivt med, både ved å selv ta egenmedisin og ved å tydelig bidra via våre tjenester og finansiering hos våre kundegrupper.

Vi er som de fleste selskaper og organisasjoner i Norge, ikke i mål, men vi er på vei.

Alle håndproteser lages for voksne, rike menn

Det vil gründerne i Hy5 gjøre noe med.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Alle håndproteser lages for voksne, rike menn
Det vil gründerne i Hy5 gjøre noe med.
01:16 Min
Publisert:

Les mer her.

Kim kjører Uber, leier ut rom på Airbnb og har startet et vaskeselskap uten ansatte

Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere

Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.