– Da vi var på jakt etter flinke folk i starten, opplevde vi at «alle» ville jobbe for de store konsulentselskapene i stedet. Vi slet med å få tak i de beste hodene. Men så skjedde det noe, og det skjedde i løpet av veldig kort tid, forteller Andreas Wabø, som startet Agera i 2016 sammen med Sindre Darre og Tom Holmen.

Plutselig merket de seg at de ikke lenger behøvde å oppsøke topptalentene. Talentene kontaktet dem.

– Nå får vi stadig henvendelser fra topptalenter fra de store konsulenthusene og store internasjonale selskaper som spør om «de kan bli satt på liste for å bli intervjuet hos oss». Flere kandidater ringer direkte til meg og melder sin interesse, sier Wabø, som tror terskelen er lavere for å ta kontakt med toppsjefen i et lite start-up-selskap enn i en større virksomhet.

– Jeg ble sjelden kontaktet direkte av jobbkandidater da jeg var toppleder i Geelmuyden Kiese, men jeg synes faktisk flere unge flinke folk burde gjøre nettopp det. Det viser at man har pågangsmot, interesse og nysgjerrighet, sier Agera-sjefen.

Nyansatte fremhever «x-faktoren»

Agera, som i sommer telte syv ansatte, har i høst sikret seg tre nye topptalenter: Siviløkonomene Tale Lefdal Helland (27) og Shayan Seyedin (25) kommer fra jobber i henholdsvis DNB og Geelmuyden Kiese, og Kremena Tosheva (28), som har en master i entreprenørskap, var tidligere prosjektleder for OsloTech/Forskningsparken.

– Jeg ville til Agera fordi de har X-faktoren: Selskapet jobber både med etablerte selskaper og start-ups, en kombinasjon som traff meg veldig, sier Seyedin, som allerede har ledet arbeidet med å bygge ny hjemmeside for Agera.

– Det er dette som gjør at start-up-selskaper er så attraktive som arbeidsgiver: Det du gjør som en vanlig ansatt, blir så synlig, du ser raskt resultater av arbeidsoppgavene dine, og du får mye større ansvar enn i et større selskap, sier han.

Start-up-jobber ser ut til å være mer in enn noensinne blant unge talenter.

DN skrev nylig om Pål-Christian S. Njølstad (29), som har tre utdannelser, og valgte å hoppe over fra toppjobb i McKinsey til lederjobb i oppstartsselskapet Spacemaker.

Han er ikke den eneste som har valgt bort en tradisjonell karriere og i stedet gått over til start-up-livet:

Tidligere i år skrev DN om Magnus Kongsli Hillestad (36), som med bakgrunn som direktør i oppkjøpsfondet EQT Partners, valgte å gå til oppstartsselskapet Sanity.

Og etter fem år i lederstillinger i Schibsted og ett år som produktdirektør i Opera, byttet Andreas Thorsheim i 2016 ut millionlønn med gründerdrøm og gikk til det nystartede selskapet Otovo.

Thomas Embla Bonnerud (40) var Director of Strategy and Investor Relations i veletablerte Nordic Semiconductor og gikk til Zivid Labs, et oppstartsselskap innen 3D-skannere for roboter.

«Ikke nødvendigvis mindre trygge»

Førsteamanuensis Bram Timmermans ved institutt for strategi og ledelse på NHH har tett kontakt med studentene og holder denne høsten kurs i innovasjon og entreprenørskap.

Han har et klart inntrykk av at mange flere enn før – og selv de beste studentene – nå ser på start-up-jobber som en potensiell karrierevei.

– Jeg tror fortsatt trygghet i jobben er viktig, og vi må erkjenne at den overordnede tryggheten er lavere i en start-up enn i et etablert firma, sett i forhold til antallet start-ups som overlever. Samtidig har vi de siste årene sett at karrieremuligheter som historisk ble sett på som «sikre» er omringet av større usikkerhet, tenk bare på den teknologiske utviklingen i bank, og oppsigelsene i oljebransjen. Det har nok ført til at flere studenter utvider horisonten når de ser etter interessante og attraktive jobber. Som for eksempel i start-ups, sier Timmermans.

Han påpeker også at økt oppmerksomhet rundt entreprenørskap nok har ført til at studenter i større grad har fått øynene opp for at dette er noe de kan satse på.

– Man kan jobbe i et gründerselskap uten å være gründer selv, og i første omgang er det nok mer attraktivt når man er ung og nyutdannet. Når man får familie og barn, er det for mange mer nærliggende å søke seg til et mer tradisjonelt selskap, sier førsteamanuensen.

Attraktiviteten ved start-ups handler mye om påvirkningskraften man får som vanlig ansatt, tror han.

– Du blir mer synlig, noe som fort kan gi en mestringsfølelse. I stedet for at du er en av mange på samme arbeidsplass med lik bakgrunn, blir du i en start-up satt i team med folk som besitter forskjellige typer kompetanse. Man jobber på en annen måte, og jeg tror mange unge liker denne måten å jobbe på, sier Timmermans.

Liker ikke begrepet «sjef»

Kremena Tosheva (28), som begynte å jobbe for Agera i høst, er helt enig:

– Jeg har jobbet med start-ups før, og det er ikke trygghet jeg er ute etter når jeg er på jobbjakt. Jeg er vant til at ting er i endring – og jeg liker det. Når man jobber et slikt sted, unngår man å låse seg inn i et spor. Det er noe som trigger meg, å jobbe i team med dyktige mennesker med flere typer kompetanse. Da får man fort en lidenskap for jobben sin, sier hun.

Fra høyre, Andreas Wabø, CEO og partner i Agera, Tale Lefdal Helland, Shayan Seyedin og Kremena Tosheva.
Fra høyre, Andreas Wabø, CEO og partner i Agera, Tale Lefdal Helland, Shayan Seyedin og Kremena Tosheva. (Foto: Javad Parsa)

Tale Lefdal Helland (27) kom fra en stilling som start-up-spesialist i DNB Bank og var definitivt ikke ute etter en ny jobb da hun fikk jobbtilbudet.

– Det er mye læring i et stort selskap, men da jeg fikk vite mer om hva Agera holdt på med, fant jeg ut at dette var noe jeg ikke kunne takke nei til. Jeg er enig med Shayan i at noe av det mest spennende er at selskapet både jobber med start-ups og mer etablerte selskaper. Å få lov til å være en viktig brikke i oppbyggingen av et slikt selskap, og å få jobbe direkte med partnerne, er veldig spennende, sier hun.

Selv liker ikke Andreas Wabø å kalle seg «sjef».

– Nei, jeg liker ikke det begrepet. Vi lever i en tid der kjemper faller, og det er på tide å tenke nytt også om hvordan vi leder og organiserer oss. I Agera er det ikke én sjef, men mange ledere og vi bestemmer sammen. Start-up-selskaper er kjent for sin flate struktur og mangel på hierarki, og jeg tror at også større selskaper må tenke mer i den banen fremover for å tiltrekke seg topptalenter. Man må lede på en ny måte. Hvis ikke risikerer man å sakke akterut, sier Wabø.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dronningen halshugget – nå er smykkene til salgs
Dronning Marie Antoinette var gal etter smykker og juveler. Nå skal auksjonshus teste hva samlere er villige til å gi for dem.
01:11 Min
Publisert: