Fredag presenterte regjeringen flere endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsselskaper.
I en lovproposisjon foreslår regjeringen blant annet en generell innstramning i adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak ved å oppheve adgangen til innleie når arbeidet er av midlertidig karakter. Unntaket vil være arbeidsgivere som har en landsdekkende tariffavtale.
Regjeringen foreslår også å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter tre år.
I tillegg ønsker regjeringen å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd.
Regjeringen skriver videre at et tidligere fremmet forslag om forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold vil bli fastsatt i forskrift med virkning fra 2023.
Må gjøre endringer
– Med disse endringene styrker vi det seriøse, ordnede arbeidslivet som vi vil skal kjennetegne Norge. Dette vil også gjøre det lettere å rekruttere flere ungdommer til de bransjene det gjelder, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.
Innstramning av innleiereglene kan bety at virksomheter må gjøre endringer i hvordan de knytter til seg arbeidskraft.
– Generelt kan virksomhetene fortsatt leie inn til vikariater og etter avtale med tillitsvalgte. Innleie mellom produksjonsbedrifter vil også være mulig som før. Men vi vil ha slutt på arbeidsgivere som bruker innleie som en permanent bemanningsstrategi på bekostning av direkte og faste ansettelser, sier hun.
Det var i Hurdalsplattformen regjeringen varslet at den ville «sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle». 19. januar ble lovforslaget sendt på høring der særlig arbeidsgiverne og bemanningsselskapene var svært kritiske til innstramningsforslagene – uten at de har fått gehør i proposisjonen.
– En katastrofe
Espen Hem Jakobsen, konsernsjefen i bemanningskonsernet Jobzone, sa til DN torsdag at det ville være en tragedie dersom regjeringen videreførte forslagene fra høringsutkastet til proposisjonen.
– Men det har dessverre skjedd. Det gikk akkurat som vi fryktet. Det er en katastrofe for næringslivet, sier han etter å ha lest proposisjonen fredag.
– Hva mener dere blir konsekvensen?
– Lovforslaget innebærer at virksomheter med midlertidig behov for arbeidskraft blir forhindret fra å leie inn fra bemanningsselskapene. Da må bedriftene gjøre den innleiejobben selv. Dette vil gå ut over de fast ansatte i bemanningsselskapene som regjeringen nå sier det er helt greit kan få være midlertidig ansatt i de enkelte bedriftene. Så dette handler ikke om fornuft, men kun om ideologi, sier han.
Det er Stortinget som skal avgjøre saken.
– Det finnes jo folk der med hodet på rett plass, så jeg håper inderlig Stortinget stemmer forslaget ned, sier Jakobsen.
– Arrogant
– Det at det kom over 120 høringssvar på dette forslaget, og at Regelrådet – som er et statlig organ underlagt NFD – mener at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, sier mye om at dette forslaget ikke vurderes som fornuftig, men tvert imot som i utakt med både samfunnets, bransjers og ansattes behov, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og handel, der bemanningsbransjen inngår.
Hun beskriver videre regjeringens oppførsel som arrogant.
– Arrogant overfor dem som ønsker at bemanningsbyråene skal hjelpe dem med å finne folk til jobbene de trenger å fylle, og tonedøve overfor de ansatte som forteller at de er bedre ivaretatt gjennom fast ansettelse i bemanningsbransjen enn ved korte kontrakter direkte i en produksjonsbedrift, sier hun.
Persen forsvarer forslag
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) gir overfor DN følgende svar på kritikken mot de nye lovforslagene som skal begrense bruken av innleie:
– De som kan leies inn kan også ansettes. Det blir ikke flere folk til å jobbe i Norge ved at de er innleid. Vi løser ikke behovet for arbeidskraft ved kortsiktige løsninger som innleie, men ved å fokusere langsiktig på rekruttering og utdanning av fagarbeidere.
– Jeg mener det er skuffende at ikke departementet har fulgt høringssvarene de har fått, sier arbeidspolitisk talsperson Henrik Asheim fra Høyre.
– Store aktører som KS, Norsk Industri og NHO mener forslaget er alt for rigid. Jeg synes det er et paradoks at man foreslår så store endringer i en situasjon der hele det norske arbeidsliv skriker etter arbeidskraft. Det er en vanvittig timing å foreslå slike typer reguleringer, sier Asheim.
Bekymret for jobbsikkerhet
Tor Olav Carlsen er nestleder av arbeidslivsgruppen i Advokatfirmaet Bahr. Han har tidligere vært juridisk direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter og konsernadvokat i Norsk Gjenvinning Norge as.
I Norge er hovedregelen at arbeidstager skal ansettes fast, også i bemanningsforetak. For personer som i dag er fast ansatt i et bemanningsbyrå, kan et forbud mot å leie inn ansatte gjennom bemanningsbyrå for å dekke et midlertidig behov i realiteten svekke jobbtryggheten deres fremover, ifølge Carlsen.
Han sier at utviklingen i bemanningsbransjen de siste årene har vært stadig større innstramninger for å ivareta de ansatte.
– De får blant annet lønn mellom oppdrag. Når en arbeidstager som er fast ansatt i et bemanningsforetak går fra oppdrag A til oppdrag B, så skal bemanningsbyrået betale lønn. Hvis man fremover bare skal ha anledning til å være midlertidig ansatt direkte i en bedrift, vil man ikke lenger ha den tryggheten det innebærer å være fast ansatt noe sted utover varigheten av det midlertidige oppdraget, sier Carlsen.
Etter den foreslåtte innstramningen vil det fremdeles være lov å ansette personer midlertidig direkte i en virksomhet. Dermed er det en risiko for at de som er fast ansatte i bemanningsforetak i dag fremover må klare seg på «egen hånd», ulønnet, mellom midlertidige oppdrag.
Høyres Henrik Asheim er bekymret for konsekvensene:
– Min største frykt er at når behovet er stort og regjeringen struper bemanningsbransjen, vil man få flere useriøse aktører inn på markedet. Det er det ikke bare vi som sier, men også industriaktører.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.