– Nå er ikke jeg en av de studentene som kan «velge og vrake» i jobber. Da jeg fikk tilbudet, takket jeg selvfølgelig ja! Facebook er et av de mest fremoverlente selskapene som finnes, sier BI-student Linda Kukleci.
Allerede før hun fullfører utdannelsen og blir siviløkonom til høsten har hun fått jobb i Dublin i Irland. Fra september skal hun jobbe for Facebook som kundekontakt for små og mellomstore bedrifter («SMB Account Manager»).
Nye tall fra Handelshøyskolen BIs arbeidsmarkedsundersøkelse for 2017 viser at flere studenter jobber utenlands i internasjonale bedrifter. Og det er siviløkonomene som skiller seg ut.
Hele 15 prosent av siviløkonomene jobber i en internasjonal bedrift utenfor Norge. Dette er 8,2 prosent flere enn året før.
Totalt for både bachelor- og masterstudentene jobber 7,7 prosent i utlandet, noe som er en økning på tre prosentpoeng fra fjoråret, mens 4,8 prosent av bachelorstudentene jobber utenlands.
– Dette viser BIs faglige relevans på det internasjonale arbeidsmarkedet, og at studentene våre er ettertraktet. I et stadig mer komplekst og kunnskapsintensivt arbeidsliv er internasjonal erfaring en stor styrke, sier BI-rektor Inge Jan Henjesand.
Flere går til it-bransjen
Linda Kukleci vil reise ut for å få mer internasjonal erfaring, spesielt innenfor teknologibransjen.
– Dublin med sin «Silicon Docks» er perfekt til det. Jeg fikk muligheten til å dra på utveksling under bachelor, men av flere grunner passet det dårlig da. Det har plaget meg en stund at jeg aldri fikk den utenlandsopplevelsen, men jeg er veldig glad for å få muligheten nå, sier hun til DN.
Silicon Docks er det Silicon Valley-inspirerte kallenavnet på havneområdet i Dublin der it-giganter som Facebook, Google og Twitter har sine europeiske hovedkontorer.
BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at flest studenter fra den private høyskolen jobber i sektorene bank, finans og forsikring eller regnskap og revisjon. Undersøkelsen viser imidlertid at flere av siviløkonomene nå får jobb innen it, telekom og data – en økning fra 7,6 prosent i fjor til 15,5 prosent i år.
Forskningssjef Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB) er ikke overrasket over at flere høyere økonomiutdannede får jobb i it-bransjen:
– Det er en generell tendens vi ser. I dag ønsker mange å rekruttere kandidater som også har en del it-kompetanse i tillegg til fagutdannelse, sier han.
– Selv om arbeidsmarkedet er i endring og færre vil få jobb innen bank og finans, tror jeg ikke høyere økonomiutdannede har grunn til å frykte økt arbeidsledighet. Men flere må nok være åpne for å lete etter jobb i andre bransjer i årene som kommer, sier han.
Han har vært med på å utarbeide en fremskriving av arbeidsmarkedet i Norge for de neste tyve årene.
– Innen bank og finans må vi nok regne med at en tydelig effektivisering vil gjøre seg gjeldende fremover, som følge av teknologiske løsninger, sier han.
Mange får jobb før endte studier
Arbeidsmarkedsundersøkelsen viser også at 82,4 prosent av alle studentene fikk jobb innen seks måneder etter endt utdannelse. Dette er en liten oppgang sammenlignet med året før.
Syv av ti masterstudenter blir tilbudt jobb før endte studier.
– Utdannelse som er relevant for arbeidslivet er avgjørende i et samfunn i stadig endring. Nye krav til digitalisering fra omgivelsene rundt oss krever at også vi som utdannelsesinstitusjon hele tiden jobber med å utvikle innholdet i programmene våre og hvordan vi leverer disse, sier BI-rektor Henjesand.
Ikke så opptatt av lønn
Når det kommer til jobb etter studiene er et godt arbeidsmiljø, personlig utvikling og interessante arbeidsoppgaver viktigst for BI-studentene.
Lønn kommer først på en 9. plass, og prestasjonsbasert lønn helt nede på 14. plass.
Andre faktorer som er viktig ved valg av jobb, er mulighet for faglig utvikling og at jobben er relevant i forhold til utdannelsen.
– For min del er det viktig med et godt arbeidsmiljø, en bratt læringskurve og muligheter til å vokse videre i selskapet. Som nyansatt kan man ikke ha de høyeste forventningene til lønn, men jeg synes man skal få lov å forvente en lønn som ligger rundt gjennomsnittet, slik at du slipper å tenke på de økonomiske utfordringene i din egen hverdag, kan spare og holde motivasjonen oppe, sier Linda Kukleci.
«Mer kynisk arbeidsmarked»
Hun vet ikke hvor lenge hun vil bli i utlandet.
– Jeg må se det litt an. I det lange løp ser jeg for meg at jeg returnerer til Norge, sier hun.
– Hvorfor reiser stadig flere unge ut for å jobbe, tror du?
– I en verden med økende globalisering, er det naturlig at man trekkes i den retningen. Etter oljekrisen har jeg inntrykk av at det er blitt et mer kynisk arbeidsmarked i Norge, og at mange velger å utvide horisonten sin. Mulighetene innenfor teknologi og finans er for eksempel større i utlandet enn i Norge, sier 23-åringen.
BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser videre at 93,1 prosent jobber i privat sektor, noe som er en nedgang på 2,6 prosentpoeng fra året før.
I alt 1257 av 3037 studenter deltok i undersøkelsen.
Gjennomsnittslønnen for alle studieretningene ved BI har gått opp med 2,2 prosent for BSc og 0,7 prosent for MSc fra 2015.
Prosentvis økning i lønn fra 2015-2016:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Lønn uten bonus: Bachelor: 2,2 – Lønn inkludert bonus: BSc: 1,5
- Lønn uten bonus: Master: 0,7 – Lønn inkludert bonus: MSc: – 0,2
- Lønn uten bonus: Siviløkonom: – 0,9 – Lønn inkludert bonus: SØ: – 4,8
Men det er de nyutdannede masterstudentene som har den høyeste lønnen med et gjennomsnitt på totalt 489.000 kroner (inkludert tillegg).
- Lønn uten bonus: Bachelor: 378.000 kroner (414.000 kroner inkludert bonus)
- Lønn uten bonus: Master: 447.000 kroner (489.000 kroner inkludert bonus)
- Lønn uten bonus: Siviløkonom: 444.000 kroner (478.000 kroner inkludert bonus)
