Skal norske bedrifter lykkes i fremtiden er man avhengig av at flere tenker mer utradisjonelt i valg av samarbeidspartnere for forskning og innovasjon. Det skriver Forskningsrådets internasjonale fagråd (IAB) i en rapport som slippes senere denne uken.

– Norge må bli flinkere til å få de radikalt nytenkende individene opp og frem, sier Georg von Krogh, professor ved den tekniske høyskolen ETH i Zürich i Sveits og leder av Forskningsrådets internasjonale fagråd (IAB).

Det internasjonale fagrådet mener også at Forskningsrådet må bli enda bedre til å støtte de utradisjonelle samarbeidene, ta større risiko og åpne opp for at både Forskningsrådet og prosjektene som støttes gis rom til å eksperimentere, prøve og feile, og justere kursen underveis. Slik kan norske myndigheter legge til rette for radikal innovasjon, mener IAB.

Lederen av rådet, Georg von Krogh, påpeker at Norge i årene fremover er helt avhengig av å tenke utradisjonelt for å til den store omstillingen.

– I noen bransjer, som for eksempel farmasibransjen, er det allerede slik at ulike fagdisipliner kommer sammen for å dele kunnskap og lage ny innsikt. Dette gir et bedre grunnlag for gode, innovative ideer, sier von Krogh, som peker på at man må våge å tenke i nye baner for å skape pionérarbeid.

«For lite pionérarbeid»

– Norge har et fantastisk utgangspunkt, men i tillegg til det vi gjør bra, må vi få til mer pionérarbeid i norsk forskning. Vi må være åpne for nye radikale ideer. Skal vi få til radikal innovasjon må bedrifter, forskningsinstitusjoner og universiteter jobbe tettere sammen, prøve ut ny teknologi og drive grunnlagsforskning sammen – rett og slett jobbe mer effektivt enn før, sier professoren, som er en internasjonalt ledende ekspert på radikal innovasjon.

Tradisjonelt har man hatt en tendens til å sponse konkrete prosjekter, nå er tiden inne for å satse mer på menneskene bak de gode ideene, mener IAB.

Georg von Krogh.
Georg von Krogh. (Foto: Peter Jaeger)

– For eksempel i Sveits prøver man å gi rask finansiering med ukomplisert søknadsprosess til folk som nettopp har tatt en doktorgrad og i et forskningsprosjekt har utviklet en idé med stort potensial over tid. Håpet er at de samme menneskene skal bli bærere av nye ideer, etter å ha koblet dem med næringslivet. Dét kan bidra til pionérarbeid i forskningen, sier han.

«Litt for risikoaverse»

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen mener Norge har godt å bli vurdert utenfra.

– Her i Norge er vi flinke til å utvikle oss gradvis og vi er også omstillingsdyktige, men vi er for lite disruptive i måten vi jobber med forskning og innovasjon på. Derfor har vi godt av å bli utfordret av noen som ser oss utenfra, sier Røttingen, som understreker at Norge står overfor store utfordringer og har et markant omstillingsbehov foran seg, i mange bransjer.

John-Arne Røttingen.
John-Arne Røttingen. (Foto: Christian Haug-Moberg, Forskningsrådet)

Han ser på anbefalingene fra fagrådet som interessante og lover at Forskningsrådet skal ta dem med seg videre og legge mer vekt på de punktene rådet fremhever i rapporten.

– Lavere terskel for å inngå tverrfaglige samarbeid er noe vi absolutt kan implementere som en pilot. Og vi kan også ta tak i dette som går på økt satsing på talentene og gründerne bak en idé fremfor prosjektet i seg selv. Forskningsmiljøene og vi som forskningsfinansiører kan nok være litt for risikoaverse, men vi bør være åpne for å ta litt mer risiko og satse på de rette folkene. Et større omstillings- eller diversifiseringsprogram må vi mobilisere politisk støtte og finansiering for, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.