– Vi var en gründerbedrift hvor det var menn som pushet 40 som startet selskapet, sier markedsdirektør Camilla Bakjord (38) i Compello.

Selskapet, som utvikler elektroniske fakturasystemer, ble startet for 20 år siden. Og i begynnelsen ansatte mennene først og fremst flere menn.

– Da jeg startet, var det ennå en gründerbedrift – og besto av hvite menn i 40-årene, sier Bakjord.

Men gradvis bestemte bedriften seg for å prioritere mangfold, både på kjønnsfordeling og kulturell bakgrunn. Selskapet har brukt de siste ti årene på å doble kvinneandelen sin. I dag har bedriften nesten 100 ansatte og en kvinneandel på 40 prosent. Det er langt over snittet i it-sektoren, på omkring 25 prosent.

I ledergruppen i Norge sitter det tre kvinner og tre menn. Og forretningene går bedre enn noen gang. I fjor omsatte selskapet for 134,3 millioner kroner, med en driftsmargin på 20 prosent.

Speiler ikke samfunnet

– Jeg er ikke så opptatt av hvem som gründer selskapet. Men mer enn hvem som starter det opp, er problemet hvem de ansetter i neste omgang, sier administrerende direktør Gustav Line (50) i Compello.

Og når vi rekrutterer, har vi en tendens til å foretrekke noen som ligner på oss selv, mener Line.

Det gjør en ny undersøkelse utført på oppdrag fra ikt-Norge til dårlig nytt. Den viser at norske teknologibedrifter fortsatt startes opp av en svært lik gruppe mennesker.

Tre fjerdedeler av teknologigründere er menn, 40 prosent er mellom 30 og 39 år. Det er en enda skjevere kjønnsfordeling enn den man allerede ser i det private næringslivet.

– Er det fortsatt sånn, ja, sier Line om tallene.

– Utviklingen går sakte, konstaterer Bakjord.

Dagens teknologigründere har i tillegg langt høyere utdannelse en snittet i befolkningen, og mange av dem har nok penger på bok til å finansiere oppstarten av selskapet sitt.

Og selv om undersøkelsen ikke sier noe om hudfarge, sier direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen (45) i ikt-Norge at man trygt kan stå fast at det stort sett er hvitt.

– De ser veldig like ut. Det er litt skremmende. Vi liker å tro at oppstartsbedrifter skal ha et stort mangfold og være åpne for alt og alle. Men vi har ikke kommet dit at gründermiljøet gjenspeiler samfunnet, sier han.

Kvinner og lønnsomhet

DN har i mai publisert flere artikler om Norges mest lønnsomme bedrifter. Et av funnene er at kvinner er overrepresentert i kåringen. På landsbasis ledes 18 prosent av as-ene av kvinner, ifølge SSB. Blant Norges mest lønnsomme bedrifter er tallet 24 prosent. Samlet sett har nesten halvparten av selskapene på listen kvinnelig sjef, styreleder eller største eier.

Selv om det er en korrelasjon, er det usikkert om det er en årsakssammenheng – og hva den eventuelt er.

En mulig forklaring er at det er forskjell i hvilke bedrifter kvinner og menn starter.

Fagansvarlig Per Einar Ruud i Bisnode har sagt at det kan skyldes «at menn tar større risiko, som kan gi større avkastning, men også større fallhøyde».

Bakjord i Compello er overbevist om at mangfoldet absolutt har vært bra for business.

– Du må gjenspeile samfunnet du skal selge produktet ditt i, sier hun.

Compello har laget en liste over ti tiltak for å tiltrekke kvinner til arbeidsplassen – og beholde dem der. Noen av de viktigste tiltakene er:

  • Alle stillingsannonser leses av både menn og kvinner i forkant.
  • Det er alltid både menn og kvinner med i rekrutteringsprosessen.
  • Man passer på å bruke bilder av både kvinnelige og mannlige ansatte i markedsføringen av selskapet og produktene.
  • Man passer på å bruke både kvinner og menn som foredragsholdere, eksperter og eksempler.

– Å bytte ut noen ord er små nyanser som kan utgjøre en stor forskjell. Vi fikk automatisk flere kvinnelige søkere bare ved å gjøre disse endringene, sier Line.

Og fortsetter:

– Noe av det som kanskje har hatt størst effekt her har vært å anerkjenne at jeg selv er forutinntatt i min rekruttering. Fordi jeg er en mann som har pushet femti, har jeg mange felles referansepunkter med menn. Du har vært i militæret, spilt fotball, studert der og der.

Mye oftere handler det om ubevisst diskriminering og sjåvinisme enn at noen faktisk går inn for å diskriminere eller forskjellsbehandle, mener både Bakjord og Line i Compello.

– Det handler om å jobbe med den ubevisste diskrimineringen, men også å ha nulltoleranse mot bevisst diskriminering. Det er ingen jenter som er redde for å gå på firmafesten her, sier Line.

– Mente du kvinner nå, kommer det fra Bakjord.

– Sa jeg jenter?

Administrerende direktør Gustav Line i Compello og Camilla Bakjord, markedssjef i samme selskap.
Administrerende direktør Gustav Line i Compello og Camilla Bakjord, markedssjef i samme selskap. (Foto: Javad Parsa)

Venstre vil ha handlingsplan

23. mai skal Stortinget behandle Venstres forslag om at det utarbeides en egen handlingsplan med mål om å få flere kvinnelige gründere.

Syversen i ikt-Norge er skeptisk til forslaget.

– Det blir fort skrivebordsprosjekter hvor alle er enige, men det blir vanskelig å gjøre noe. Du blir fort låst inne i en politisk korrekthet. Jeg tror i stedet på å finne de gode kvinnelige eksemplene og løfte dem frem, sier han.(Vilkår)