Torsdag formiddag samler arbeidsminister Anniken Hauglie (H) partene i arbeidslivet til trepartsforhandlingene om en eventuell ny IA-avtale.

NHO har i forkant av IA-forhandlingene bedt Sintefs seniorforsker og samfunnsøkonom Solveig Osborg Ose utrede hvordan den norske sykefraværsoppfølgingen står seg mot andre lands ordninger.

Svaret er at den står seg godt, og faktisk er best. NHO er fornøyd.

– Det er et godt utgangspunkt å få bekreftet at vi gjør mye riktig i Norge. Vi må gjøre mer av det som virker, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

– Jeg er ikke overrasket, sier LOs andre nestleder Roger H Heimli om Sintefs vurdering.

– Dette skyldes at vi gjennom trepartssamarbeidet har bygget opp en god kultur for sykefraværsoppfølging, forklarer han.

– Dette kan ikke fortsette på samme måte, sa arbeidsminister Anniken Hauglie til DN før jul i fjor, om IA-avtalen som har kostet staten 21 milliarder kroner uten at noen av målene er nådd. Nå starter hun forhandlinger om en eventuell ny og endret avtale.

Se til Finland

Sykefraværsoppfølging vil være en del av IA-forhandlingene mellom arbeidstagernes og arbeidsgivernes representanter og staten. Spørsmålet om sykelønn er utsatt til Sysselsettingsutvalget presenterer sin rapport i februar 2019.

Sintef-rapporten stiller selv spørsmålet «Finnes det beste praksis-modeller i andre land som kan ha overføringsverdi til Norge?».

Og svaret er: «Nei, det er ingen oppfølgingsregimer som virker å være bedre enn det vi har i Norge».

– Rapporten viser at det systemet vi har i Norge fungerer ganske bra, med den balansen som er mellom krav, rapportering og oppfølging av sykefravær, sier Sintefs Ose.

Det er Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Nederland og Tyskland som er studert spesielt i Sintef-rapporten.

Ose mener det er Finland Norge har mest å lære av.

– Finland har en sterk bedriftshelsetjeneste som støtte rundt arbeidsplassen. Bedriftshelsetjenesten er sentralt i den finske modellen, og arbeidsgiver har et stort ansvar i oppfølgingsarbeidet.

Ønsker man bedre forebygging av sykefraværet har Finland også en annen ordning Ose mener det kan være grunn til å se på:

– I Finland er store arbeidsgiveres pensjonsinnbetaling avhengig av hvor mange som blir uføretrygdet fra arbeidsplassen. Det er noe man kan se nærmere på dersom målet er å forebygge.

– Man må være varsom med ordninger som kan ekskludere sårbare grupper, mener Melsom.

Ose mener det finnes et godt potensial i Norge for at arbeidsgiver kan bli en bedre portvakt for folketrygden.

IA-tretthet

I Norge er det Navs arbeidslivssentre som er støtteapparat for IA-bedriftene i forebyggings- og oppfølgingsarbeidet. Ose mener arbeidslivssentrene må styrkes, og være tilgjengelige også for bedrifter som ikke har sluttet seg til ia.

– Er det viktig at arbeidsministeren og partene i arbeidslivet blir enige om en ny IA-avtale?

– Ja, IA-avtalen sikrer et strukturert trepartssamarbeid, og trepartssamarbeidet er viktig for å få til en god innsats på den enkelte arbeidsplass. Det er IA-avtalen som strukturerer samarbeidet om sykefraværet og inkludering både sentralt, regionalt og lokalt på arbeidsplassene. Det viktigste argumentet for avtalen ligger i denne strukturen.

NHOs arbeidslivsdirektør Melsom sier at NHO i prinsippet ønsker en ny avtale.

– Men det er en IA-tretthet i våre bedrifter. En ny avtale må være tilpasset fremtidens arbeidsliv og være relevant og bedriftsnær, sier hun.

LOs Heimli sier – LOs siktemål er å få til en ny avtale.

– Vårt utgangspunkt er en IA-avtale som treffer dagens og fremtidens arbeidsliv. Kanskje må arbeidsmåten bli annerledes.

NHO ønsker en diskusjon om målene i avtalen. Hun mener det også er behov for mer bransjetilpassede mål for å få ned sykefraværet, og mener også partene må diskutere IA-avtalens mål om å inkludere flere med redusert funksjonsevne. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I likhet med Røkke har Olav Thon også en drøm å bygge et tårn. Bare ikke på Fornebu
—Men det får jeg ikke lov til, og det er ganske interessant.
01:33 Min
Publisert: