Bedrifter med utenlandske eiere lønner lederne sine 17 prosent bedre enn norskeide virksomheter.

Det kommer frem i Norsk Ledelsesbarometer 2018, en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av den partipolitisk uavhengige organisasjonen Lederne.

Cirka 3000 norske ledere deltok i undersøkelsen.

Én ledergruppe tjener enda mer enn de som jobber hos utenlandskeide foretak: Ledere i statsaksjeselskaper har en gjennomsnittlig bruttoårslønn på godt over én million kroner. Disse utgjør imidlertid bare drøyt tre prosent av respondentgrunnlaget i undersøkelsen.

Dersom utenlandske aktører i Norge vinner kampen om de dyktigste lederne fordi de tilbyr høyere lønn, kan dette ramme konkurransekraften til den norskeide delen av næringslivet, frykter forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.

– Dette gir grunn til å rope varsko, sier han.

Tjener 115.900 kroner mer

Bruttoårslønnen til ledere som jobber i utenlandseide foretak ligger i snitt 115.900 kroner høyere enn årslønnen til ledere i norske bedrifter.

– Hva er grunnen til dette lønnsgapet?

– Det kan være flere grunner. I mange bransjer ser vi en brytningstid, med stadig sterkere konkurranse fra både etablerte og nye aktører. Å ha oppdaterte, omstillingsdyktige ledere og mellomledere kan være forskjellen mellom vekst og konkurs. Disse er imidlertid en attraktiv vare, og det virker som utenlandske arbeidsgivere jevnt over ser verdien i å tilby de beste betingelsene, sier Ingvartsen.

En annen årsak kan være at utenlandske selskaper har en høyere turnover, og av den grunn må betale lederne sine bedre for å i det hele tatt å få kvalifiserte ledere, tror han.

I fjor tjente ledere i utenlandskeide bedrifter i Norge i snitt 809.500 kroner før skatt, mens ledere i norskeide virksomheter tjente 693.600 kroner.

Også på bonussiden er utenlandske arbeidsgivere mer sjenerøse enn de norske. 36 prosent av ledere i bedrifter med utenlandsk hovedeier mottok bonus i 2017, mot 24 prosent av lederne i bedriftene med norsk eier.

Billig med høykompetent arbeidskraft

Forskerne Eivind Falkum og Bitten Nordrik ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utarbeider den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer på oppdrag for Lederne.

De forklarer at norsk arbeidsliv har en lønnsdannelse innrettet på små forskjeller mellom høyeste og laveste lønn, noe som både har positive og negative sider.

– Norske ledere har reelt sett lavere lønn enn ledere i andre land. I Norge har vi en sammenpresset lønnsmasse, der det fra arbeidsgivers ståsted er billig med høykompetente arbeidstagere. Samtidig er ufaglært arbeidskraft dyrere her enn i andre land, sier Falkum.

Derfor flyttes enkel produksjon ut av Norge, mens det er mer attraktivt å etablere avansert produksjon her til lands, legger han til.

Ser man på bransjer, er det ledere i olje- og gassektoren som har den høyeste årslønnen, med et snitt på nesten én million kroner. Handels- og industriledere tjener i underkant av 700.000 kroner, mens ledere i attføringsbedrifter har den laveste årslønnen i målingen med 550.000 kroner før skatt.

Kvinner (litt) på vei opp

Kvinnelige ledere tjener 81 prosent av hva mannlige ledere gjør, en liten bedring fra 2016.

– Vi ser fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige ledere, men det går rette veien. Bedringen vitner om at en del virksomheter lønner lederne sine utelukkende etter kvalifikasjoner og ikke ut fra hvilket kjønn de har, men det er fortsatt litt å strekke seg etter. Lønnsgapet er fortsatt for stort, sier Audun Ingvartsen.

På fylkesnivå ligger ledere i Rogaland på lønnstoppen, med en gjennomsnittlig bruttoårslønn på rundt 830.000 kroner. Deretter følger ledere i Hordaland og Oslo, der snittlønnen ligger på henholdsvis 756.000 og 741.000 kroner. Målingens laveste lederlønninger er i Oppland. Her er snittlønnen 579.000 kroner.

Frykter for «den sosiale kontrakten»

Jan Ketil Arnulf, professor og ledelsesforsker ved BI, tror én av grunnene til at bedrifter med utenlandske eiere lønner lederne sine bedre, er at de er redde for å miste lojalitet fordi de kommer utenfra. Han tror også at utenlandske eiere er mer vant til en tankegang om at avlønning blir sett på som en suksessfaktor.

BI-professor Jan Ketil Arnulf sier at det kan være risikofylt å gire opp betalingen til ledere.
BI-professor Jan Ketil Arnulf sier at det kan være risikofylt å gire opp betalingen til ledere. (Foto: Anita Arntzen)

– I mange land er det slik at ledelsen tjener mye mer enn de øvrige ansatte på arbeidsplassen. Eieren tror nok derfor at bedriften vil få bedre ledere hvis de tilbyr høyere lønn, men dette er et omdiskutert spørsmål, sier Arnulf.

Tvert imot kan det ende opp med at man «betaler i stykker den sosiale kontrakten», påpeker han.

– I Norge har vi normalt en veldig flat struktur på arbeidsplassen, og ledere deler ofte på oppgaver. Ved å gire opp betalingen, kan man gjøre ledere hensynsløse. Da risikerer man at øvrige ansatte, blant annet viktig nøkkelkompetanse, forsvinner. Man kan ikke bare ha en god sjef, man må også ha en dyktig stab, sier BI-professoren.

Norsk Ledelsesbarometer er i år gjennomført for tiende år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Dette er noe du ikke forventer av en bil som koster 1,5 millioner kroner
Test av supersuven Alfa Romeo Stelvio Quadrifoglio
02:19 Min
Publisert: