Forfatterstudiet i Bø er en sjelden utdannelse for en som har vært leder siden han var i begynnelsen av tyveårene. Ville du helst være forfatter?
– Nei, eller det vil si: Det var jo drømmen da jeg var 19. Kanskje en gang, når jeg er ferdig med det jeg gjør nå. Men de siste 10 årene har det blitt lite tid til skjønnlitterær skriving.
Da du sluttet som ansvarlig redaktør i Finnmarken for fire år siden, uten sluttpakke, for å starte enmannsavisen Medier24, var du egentlig lei av å være leder, da?
– Jeg trodde kanskje jeg var lei av å være leder, men det var egentlig ikke lederrollen jeg var lei. Da jeg sluttet i Finnmarken hadde vi lagt et tøft år bak oss, hvor eierkonsernet Amedia hadde kuttet flere hundre årsverk. I likhet med mange andre ble jeg lei og sliten av å bygge ned, selv om det var en helt nødvendig prosess for den suksessen Amedia opplever nå.
Du sa et sted, den gangen, at du var lei av å jobbe for et stort konsern …
– … Ja, og nå blir jeg en av flere redaktører i Schibsted, som er et enda større konsern. Jeg ser den. Men jeg har ikke noe imot konserner, og jeg har jobbet i flere av dem. Den gangen handlet det mer om å jobbe i konstant motvind. Så kan du selvfølgelig spørre om jeg er en leder som bare trives i medvind? Tvert imot, det er jeg ikke.
– Nei?
– Jeg har nesten bare jobbet i motvind, som en liten utfordrer. I både Medier24 og Sortlandsavisa har vi bygget opp små mediehus nesten uten ressurser. Nå gleder jeg meg til å bygge videre i E24 – men denne gangen med flere ressurser. Det kommer helt sikkert sterk motvind her også, men jeg tror jeg er bedre rustet som 33-åring enn jeg var som 28 og 23.
Du har ingen lederutdannelse, men du har kanskje lederforbilder?
– Jeg har faktisk tatt et lederkurs, for syv år siden. Og har hatt mange gode ledere. Men jeg nevner gjerne Ove Mellingen som et forbilde. Han leder Telemarksavisa, og går akkurat nå fra Bergen til Skien som resultat av et gammelt veddemål: Den dagen TA passerte Varden, som var femti prosent større, skulle han ta turen over fjellet. I år ble TA størst. Det Ove og resten av TA har vist, er at hårete og uoppnåelige mål kan være mulige, om man jobber hardt og målrettet hver dag i mange år.
Hva tenker du om å lede rundt 50 ansatte i stedet for tre?
– Det er fortsatt ikke snakk om en kjempeorganisasjon som VG eller DN. E24 er passe stor. Dessuten skal jeg ikke sitte og lede hver og en av de ansatte. Jeg har gode mellomledere som jeg skal jobbe sammen med. Jeg tror det skal gå bra.
– Min erfaring er at selv introverte toppledere har stor innflytelse på hva man tenker om sin egen jobb?
– Selvfølgelig, helt enig! Og jeg har absolutt ingen ambisjoner om å gjemme meg på et kontor. Jeg skal sitte i landskap. Men jeg tror det å lede mange mennesker ikke nødvendigvis er vanskeligere enn å lede få. Når man er mange, er det også bedre plass til feilskjær og ulike meninger. For meg handler ledelse aller mest om å sette noen klare ambisjoner og bygge en vinnerkultur.
– Hvordan bygger du vinnerkultur?
– Jeg tror på å sette mål som er nesten uoppnåelige, samtidig som man viser at man faktisk tror på dem selv. Ikke på den måten at man skriver dem på tavlen og forsvinner inn på kontoret, men ved å bruke den slitte termen fra eget fagfelt: Show, dont tell!
– Du har vært en synlig som leder i samfunnsdebatten selv om Medier24 er et lite nettsted. Hva tenker du om din egen offentlige rolle nå som du skal lede en mye større organisasjon?
– Nå blir man lett synlig i mediene som leder for et nettsted som dekker medier, med uforholdsmessig kort vei til Dagsnytt 18. Jeg mener at ledere, kanskje særlig i mediene, bør takle og søke offentlig oppmerksomhet. I Medier24 var det en bevisst del av merkevarebyggingen å være synlig i samfunnsdebatten. Det tror jeg blir viktig også i E24, om enn i en litt annen form enn de siste årene.(Vilkår)
