Forskerne har kartlagt foreldrepengeuttak hos mer enn 18.000 norske par som fikk barn like før og like etter at fedrekvoten ble utvidet fra seks til ti uker i 2009, og har analysert lønns- og karriereutviklingen for parene i opptil fem år etter fødselen.

– Vi ser at den økte fedrekvoten virket etter hensikten når det gjelder permisjonsuttak. Flere fedre tok permisjon, og den gjennomsnittlige pappapermen ble fire uker lengre, sier forsker Kjersti Misje Østbakken, som sammen med Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød står bak rapporten.

Liten effekt

– I yrkeslivet ser vi imidlertid små eller ingen effekter av reformen på mødrenes lønns- og karriereutvikling i årene etter fødselen, slår hun fast.

Lange fravær i forbindelse med barnefødsel har ofte vært brukt som forklaring på hvorfor kvinner henger etter i lønns- og karriereutviklingen. Analysene i den nye rapporten viser imidlertid få målbare effekter av fedrekvoteutvidelsen på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid og karriereutvikling.

Samtidig er det slående hvor lite parene fordeler fellesperioden i permisjonen mellom seg. I praksis tilhører felleskvoten mor, påpeker Østbakken.

– Dette er i og for seg ikke overraskende, siden det alltid har vært en klar tendens til at menn tar akkurat så mye permisjon som de blir tildelt, sier hun. Samtidig er det slående hvor lite parene fordeler fellesperioden i permisjonen mellom seg. I praksis tilhører felleskvoten mor, påpeker Østbakken.

– Dette er i og for seg ikke overraskende, siden det alltid har vært en klar tendens til at menn tar akkurat så mye permisjon som de blir tildelt, sier hun.

Forventer effekt

Fedrekvoten ble i juli utvidet til 15 uker som et ledd i en tredeling av foreldrepermisjonen. Det kan gi en større likestillingseffekt, tror Guri Melby fra Venstre.

– Det at vi nå får en tredeling kan ha større effekt enn at vi gikk fra seks til ti uker i 2009, sier hun til NRK.

Østbakken påpeker på sin side at for å få en reell likestillingseffekt, må far ta mer av de 16 ukene som er til fri fordeling.

Tredelingen har imidlertid medført at den samlede permisjonstiden er blitt kortet ned, påpeker fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap).

– I lovforslaget, som nå Stortinget altså har vedtatt, skriver regjeringen svart på hvitt at de regner med at økt fedrekvote ikke vil få budsjettvirkning siden samlet permisjonstid går ned. Altså at familien samlet sett kommer til å ta ut kortere permisjon med barnet første leveår. Det er å undergrave en god ordning, sier han.

– Skrinlegg tredelingen

Sandvik er også svært kritisk til tredelingen, som han mener strider mot Helsedirektoratets medisinske råd om amming.

– Pappapermen er viktig og riktig, men Stortinget har mistet grepet om virkeligheten med den nye tredelingen. Når det i tillegg nå viser seg at det i liten grad påvirker likestillingen å frata mor muligheten for permisjon i åtte måneder etter fødsel, må partiene – inkludert mitt eget Arbeiderparti – legge prestisjen til side og annullere tredelingen, mener han.

– For meg er det åpenbart stor forskjell på mor og far første leveår. Mor trenger selvfølgelig mer restitusjon etter en fødsel enn far, sier Sandvik(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Innbyggere i Malibu isolert, må få forsyninger inn med båt
00:54 Min
Publisert: