– Dette tar vi veldig alvorlig, sier forbundsleder Unn Ljøner Hagen.
Hun varsler nå full gjennomgåelse av hvordan Norges Blindeforbund håndterer varsling om seksuell trakassering.
I en dokumentar i DN 10. mars forteller flere blinde kvinner at de ikke lenger tør dra på Blindeforbundets arrangementer i frykt for å møte menn som begår overgrep eller seksuelt trakasserer dem.
– Hvis vi har en ukultur, må vi som organisasjon komme den til livs. Vi må få en trygg organisasjonskultur, se på strukturene og oppfordre alle til å komme med de sakene de har, sier Hagen.
Stiller med psykolog
Blindeforbundet er forberedt på at flere medlemmer kan ha behov for noen å snakke med i kjølvannet av DNs artikkel. Forbundet har engasjert firmaet Moment, som på kort varsel stiller med psykolog til personer som trenger det. Det har også knyttet til seg flere jurister.
– Vi har inngått en beredskapsavtale med Blindeforbundet som innebærer at vi stiller med psykolog innen to virkedager. De som har behov for det, får tilbud om en samtale med en psykolog og hjelp til å håndtere situasjonen, sier Marianne Torsnes i Moment.
Hun er psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Torsnes sier det ikke bare er de som har opplevd seksuell trakassering, som kan ha behov for noen å prate med.
– Man kan ha blitt utsatt for noe, man kan ha blitt anklaget for noe, eller man kan være i en hr-rolle som gjør at man får høre mye. Da kan vi gi innspill til hvordan man kan håndtere egen eller andres belastning, sier hun.
Trygghetsgruppe fungerte ikke
Blindeforbundet er også i ferd med å opprette en varslingsportal der medlemmer skal kunne varsle anonymt på nett. Informasjonssjef Mia Jacobsen skriver i en epost til DN at målet er at varslingsportalen skal være operativ i løpet av helgen.
Blindeforbundet etablerte allerede i 2011 en trygghetsgruppe som skulle motta og behandle varsler om uønsket seksuell oppmerksomhet. Gruppens leder, Kari Lundeby, sier til DN at gruppen ikke fungerte skikkelig før høsten 2016.
– Det var mye til og fra de første årene. Folk ble oppnevnt og trakk seg, det ble mye dødtid, gruppen fungerte ikke optimalt. Vi informerte ikke godt nok utad. Så startet vi opp igjen høsten 2016, da jeg ble leder, sier Lundeby.
«Veldig trist»
– Vi skal nå evaluere både praksis og struktur rundt Trygghetsgruppen. Vi skjønner at vi ikke har nådd frem så godt som vi burde. Det er veldig trist, sier Unn Ljøner Hagen.
Siden 2013 har Norges Blindeforbund mottatt varsler fra ti kvinner og et fylkesstyre om uønsket seksuell oppmerksomhet. Seks av varslene har kommet de to siste årene. Flere kvinner sier de er skuffet over at deres varsler ikke fått konsekvenser for mennene de har varslet om. En kvinne sier til DN at hun varslet Blindeforbundet første gang hun ble befølt på et arrangement, men ikke de to neste gangene – fordi hun hadde gitt opp.
Skjerpet alvor
– Det er tydelig at Blindeforbundet gjennom mange år har gjort for lite for å forebygge, sier fagdirektør Claus Jervell i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Han sier til DN at historiene han har lest i saken, beskriver «alvorlig trakassering».
– Når det kommer til seksuell trakassering, er det mange som bare er opptatt av selve handlingen. Men alvoret i en sak handler også om andre ting, som avhengighet til en person eller et miljø. Mange er nok veldig avhengige av Blindeforbundet, fordi det både er en arbeidsplass og en interesseorganisasjon. I tillegg er det mange av medlemmene som har nettverket sitt og vennene sine der. Det skjerper alvoret i handlingene.
– Hva har Blindeforbundet gjort feil?
– I likhet med mange andre organisasjoner virker det som om Blindeforbundet har akseptert oppførsel som ikke er bra. I stedet for å stoppe en ukultur har det forsøkt å tilpasse seg den.
– Opplever du ofte at hensynet til et godt omdømme kommer i konflikt med håndtering av ukultur?
– Ja, det er typisk, og det er en av grunnene til at jeg er så positiv til Metoo-kampanjen. Vi har lenge hatt tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at seksuell trakassering er et problem. Men når vi har prøvd å ta opp problemer med bedrifter og organisasjoner, har vi ofte fått høre at de er bekymret for svekket omdømme. Etter Metoo er det ikke så lett å komme med den unnskyldningen lenger, sier Jervell.
Henrik Dale, som er jurist og fagsjef i Unio, har overfor DN pekt på flere forhold som gjør varsling for organiserte medlemmer mer komplekst enn for ansatte i bedrifter. Hans generelle inntrykk er at det fremdeles mangler regler for vern og oppfølging av medlemmer og tillitsvalgte i organisasjoner.
Jervell fra Likestillingsombudet fremhever forebyggingen av seksuell trakassering som det aller viktigste.
– Uten forebygging får man ikke til så mye. Blindeforbundet kan, som alle andre frivillige organisasjoner, bestemme selv hva slags regler det vil ha for hva som er akseptabelt og ikke. Vår klare anbefaling er likevel at reglene er så konkrete som mulig. De kan til og med regulere hva som er greit når man deltar på kurs og samlinger, kontra når man omgås andre medlemmer på fritiden. Varsling må også få konsekvenser for den som har trakassert, sier han.
«Sterkt beklagelig»
Styreleder Eva Buschmann i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) kaller informasjonen som kommer frem i DNs dokumentar «sterkt beklagelig». Også Buschmann mener Metoo-kampanjen har vært en nødvendig vekker når det gjelder grenser og kultur i organisasjonslivet.
– Når man i tillegg har strukturer med maktforhold som bygger på tillit, så skal man være ekstra oppmerksom, sier hun.
FFO vedtok retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep i 2012. I tillegg vedtok organisasjonen etiske retningslinjer i 2017. Buschmann opplyser at det jobbes med å følge opp etiske retningslinjer med hensyn til varsling og oppfølging.
– Når det gjelder seksuell trakassering og overgrep generelt, så er vi klar over at funksjonshemmede er ekstra utsatt. Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). FFO har overfor myndighetene blant annet påpekt at det er behov for å øke kompetansen i rettssystemet og kartlegging og forskning knyttet til forekomst, sier hun.(Vilkår)
