Kinas voldsomme appetitt for andre lands varer har vært blant de viktigste faktorene bak bedringen i verdensøkonomien det siste året.
Kinas import nådde sitt høyeste nivå noensinne i desember ifjor, viser tall som myndighetene offentliggjorde i helgen. Samtidig steg også eksporten for første gang på 14 måneder.
Les mer: Eksportløft for Kina
Oppturen i kinesisk økonomi har vært drevet av myndighetenes stimulanser. Investeringsprogrammet som startet sommeren 2008 har vært en suksess og førte til at økonomien bunnet ut med en årlig vekstrate på 6,1 prosent i første kvartal ifjor.
Til tross for landets enorme reserver ble kun en liten del av programmet finansiert over myndighetenes budjsett. Resten kom fra kraftig vekst i bankenes utlån.
- Enkel tilgang til kreditt er en fremtredende egenskap i bobleøkonomier. Og den kinesiske oppgangen er drevet av myndighetenes oppmykning av kredittpraksisen. Dermed sier det seg nesten selv at nye bobler er en av hovedrisikoene for kinesisk økonomi i år og neste år, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets i en rapport om kinesisk økonomi som meglerhuset la frem tidligere denne uken.
Strammer inn - tre på rappen
Nå kommer de første tegnene på at myndighetene vil begynne å stramme inn på tiltakene for å unngå en mulig overoppheting.
Mandag kom kinesiske myndigheter med tiltak for å trekke kapital ut av markedet, ved å heve renten på ettårig statssertifikat med rundt 0,08 prosentpoeng, etter å ha holdt den uendret i de siste 20 auksjonene.
I tillegg ble 200 milliarder yuan trukket ut av markedet via en 28-dagers obligasjonsgjenkjøpsavtale.
Tirsdag hevet Kina primærreservekravet for kommersielle banker fra 14,5 prosent til 15,0 prosent med virkning fra 18. januar. Dette er den første endringen siden desember 2008 og førte umiddelbart til at blant annet olje og andre råvaremarkeder falt tilbake. I råvaremarkedene frykter man at den pengepolitiske innstramningen vil føre til mindre etterspørsel fra Kina fremover.
Les mer: Oljeprisene faller videre etter Kina-beslutning
Tidligere enn ventet
Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets er ikke spesielt overrasket over oppgangen i reservekravet.
- Men det kom noe tidligere en ventet. Det ble trigget av meget sterk kredittvekst i den første uken i år, skriver Dørum i en oppdatering fra meglerhuset onsdag morgen.
Kinesiske banker lånte ut 600 milliarder yuan i den første uken av 2010. Til sammenligning var utlånet på 294,8 milliarder yuan i hele november ifjor.
- Myndighetene er også bekymret for "hot money" som kan føre til aktivaprisbobler, skriver Dørum i oppdateringen.
"Hot money" er penger som blir flyttet mellom ulike markeder i et forsøk på å sikre høyest mulig avkastning på kort sikt.
Aksjer og eiendom
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener myndighetenes aggressive stimulansetiltak har ført til økt risiko for nettopp aktivabobler og utlånstap for bankene.
- Aksjemarkedet er en naturlig plass å lete, og det har så absolutt hatt obletendenser. Bobletendenser er imidlertid ikke noe nytt i det kinesiske aksjemarkedet og den siste utviklingen har vært mild i forhold til boomen og det påfølgende krasjet i 2007 og 2008, mener Mork.
Han mener den neste naturlige plassen å lete etter bobler er i eiendomsmarkedet.
- Markedet er blitt spesielt viktig i kinesisk økonomi på grunn av den store profitten man har hentet ut fra eiendomsutvikling, spesielt for fabrikker og luksusboliger, mener Mork.
Og eiendomsprisene har begynt å stige markert igjen etter fjorårets kortvarige nedgang.
- Og veksten på årsbasis undervurderer trolig opphetingen som for tiden skjer mange steder, mener Mork.
Kan dempe veksten
Dersom boligboblen sprekker vil det kunne få store konsekvenser for bankene.
- Myndighetene er tydeligvis klar over dette potensielle problemet, noe som mer nyanserte retningslinjer for utlån og innsatsen for å stykre kapitalen i de fem største bankene viser.
I tillegg mener Handelsbanken-økonomen at myndighetene bør være i stand til å hindre kollaps i systemkritiske institusjoner. Men før man når så langt vil man allerede ha hatt et betydelig "run" mot banker og andre finansinstitusjoner der kundene trekker ut midlene sine.
- Dette kan virke dempende på veksten, slik vi har sett i resten av verden i løpet av finanskrisen, skriver Mork.
Kraftig inflasjon
Handelsbankens sjeføkonom tror likevel at økende inflasjon vil bli den mest sannsynlige utfordringen som kinesiske myndigheter vil møte.
- Tendensen er nå så klar at vi velger å omtale det som en forventning heller enn en risiko, skriver Mork.
Han venter at inflasjonen vil være på rundt fire til fem prosent i gjennomsnitt i år og at den i enkelte perioder kommer til å være betydelig høyere.
- Dette vil være hovedgrunnen til at myndighetene vil sette på bremsene i økonomien, noe som også er bakgrunnen for våre spådommer om svakere vekst neste år, skriver Mork.
Han mener tiltakene så langt har vært beskjedne, siden myndighetene fortsatt ønsker å støtte den økonomiske gjeninhentingen.
- Denne balansegangen vil ikke bli enklere i resten av året, og vi frykter at kinesiske myndigheter vil nøle med å ta de nødvendige grepene for å bringe inflasjonen fullstendig under kontroll, mener Mork.
Les også:
- Kina blir viktig for vår fremtid
<b>Google truer med å trekke seg ut av Kina</b>
<b>Ny optimisme i kveld?</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.