Da toppleiligheten i bygården i Vika i Oslo skulle selges for to uker siden, var interesserte kjøpere allerede på god vei til å bli kjent med beboerne i oppgangen.

– Leieboeren min er på leilighetsjakt og var på visningen i gården her jeg bor. Hun skrev seg på listen, og mottok fra megleren en «markedsvurdering» av oss som bor i gården, sier nabo Eli Reinholdtsen (53).

I nabolagsprofilen går megleren gjennom etasje for etasje, og opplyser om beboernes familiesituasjon, alder, yrke, kjønn og nøyaktig hvilken leilighet de bor i, uten at beboerne er informert.

– Jeg er 53 år, og synes jo forsåvidt det er smigrende å bli beskrevet som «en veldig hyggelig dame rundt 40 år», men jeg opplevde samtidig at det er blitt utlevert veldig private opplysninger om meg, som fremmede ikke har noe med, sier Reinholdtsen.

Hun oppfatter at poenget med nabobeskrivelsene er at kjøper skal oppleve dette som et trygt sted med godt bomiljø.

– Det er ubehagelig å tenke på at den fremmede som flytter inn i gården vet alt dette om oss som allerede bor der – uten at vi vet at vedkommende vet dette, sier Reinholdtsen.

Sender kun til interessenter

Eiendomsmegler Jørgen Swensen i Privatmegleren beklager at Reinholdtsen synes dette har vært ubehagelig.

– Og jeg tar dette selvfølgelig til etterretning. Dette er noe jeg har gjort i flere år. Jeg har tidligere utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra både naboer og interessenter på denne type informasjon, sier Swensen, som sier at naboer også ofte gir ham supplerende opplysninger.

Informasjonen i nabolagsprofilen innhenter Swensen fra selger.

– Dette er informasjon som kun sendes til de som har vært på visning og har notert at de ønsket ytterligere informasjon. Interessenter har ofte spørsmål om naboer, solforhold, baderomsløsninger og lignende. For at samtlige skal besitte lik informasjon før budgivning, sendes dette ut på epost mellom visning og budrunde, forklarer Swensen.

«Har liten reell verdi»

– Slik innhenting og utsendelse av opplysninger er uakseptabel og svært kritikkverdig. Enkeltmennesker bør være forskånet fra å være prisfremmende elementer i meglernes markedsføringsarbeid, sier fagdirektør for bolig Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

Han mener det er helt naturlig for den enkelte at det kan oppleves som ubehagelig å vite at eiendomsmeglerkjeder innhenter personopplysninger og personlige karakteristikker av beboere som et ledd i markedsføringen.

– Opplysningene er unødvendige, og er egnet til å gi et systematisk skjevt bilde. Derfor har de liten reell verdi for kjøper, sier Bartholdsen, som mener eiendomsmeglerne i slike naboprofiler presenterer solsiden.

Bartholdsen mener meglerkjedene må innhente samtykke fra dem som omtales.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet betegner praksisen som «veldig spesiell», men kan ikke på stående fot ta stilling til om dette er lovlig eller ikke.

– Dette er opplysninger om mennesker. Og da skal du være forsiktig med hva du sprer av informasjon, spesielt i salgsøyemed. Det er en uklok fremgangsmåte å kartlegge beboere i nabolaget med overfladiske beskrivelser, sier Thon.

Thon mener dette er informasjon som naboene eventuelt kan gi ut selv når de blir kjent med hverandre.

– Dette trenger ikke å brukes som salgsfremmende argumenter. I det minste må man spørre naboene om det er greit at man lager en slik tekst, sier Thon.

Beklager

– Jeg tror nok da heller at jeg vil forsøke å formulere dette i mer generelle vendinger slik at ingen føler seg uthengt. Igjen – jeg beklager dersom noen føler det slik. Det har ikke vært intensjonen, sier eiendomsmegler Jørgen Swensen.

I hovedsak gir Privatmegleren lite informasjon om naboer, opplyser administrerende direktør Grethe W. Meier.

– Her har megleren dessverre hatt litt for stor «omsorg» for de øvrige interessentene etter at spørsmålet har kommet fra en interessent etter visning, sier Meier.

Hun påpeker at det alltid vil være kjøpere som er veldig interessert i å få vite mest mulig om nabolaget og forholdene rundt objektet de planlegger å kjøpe.

– Dette bør begrenses til mer generelle termer, som for eksempel at «her bor det et eldre ektepar og en etablert barnefamilie» uten å peke på hvor de bor i de respektive enhetene, sier Meier.

Kan slå tilbake på megleren

Daglig leder Kenneth Aadland i Proaktiv Eiendomsmegling, mener alle relevante opplysninger for en kjøper som hovedregel skal frem, men at det må settes en klar grense mot privatlivets sfære.

– Vi omtaler omgivelsene på generell basis, men kvesser det kanskje i forhold til hva vi mener er mest relevant. Det tror vi er vanlig i bransjen. Det er nok en bevegelse i retning av at man er blitt mer spesifikke i beskrivelsene og at det er grundigere arbeid fra meglerne, sier Aadland.

Leder Anders Langtind i Oslo og Akershus Eiendomsmeglerforening, sier meglere veldig ofte får spørsmål om hvem naboene er.

– Men hvis du på bakgrunn av selgers beskrivelse omtaler noen som «verdens snilleste ektepar», og så viser det seg at de ikke er hyggelige i det hele tatt, kan jo det slå tilbake på megleren, sier Langtind, som er eiendomsmegler i Privatmegleren. Han opplever ikke at det er en trend at man beskriver hver enkelt nabo.

Les også: Uten trær i nabolaget lever du farlig

Apple avslører hemmelige strømmetall

Se DNtv: Bård Eker: - Nesten en form for rus

- Nesten en form for rus
Finansmannen Bård Eker om en motorsykkels sjel.
01:13 Min
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.