- Jeg må ærlig innrømme at førsteinntrykket mitt er at det er betydelig mindre innstrammende enn jeg trodde på forhånd, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til DN.
Tirsdag offentliggjorde Finanstilsynet listen over forslag til tiltak som skal bidra til å bremse boliglånsveksten her til lands. Ifølge brevet som tilsynet har sendt Finansdepartementet kan retningslinjene for bankenes utlån til bolig strammes ytterligere inn og gjøres om til en midlertidig forskrift.
- Jeg tviler på at dette klarer å motvirke effekten av to rentekutt og at man kan komme til å kutte renten kanskje to ganger til, sier Danske Bank-økonomen.
Les flere reaksjoner på forslagene til boliglånsbrems:
Finans Norge-sjef Idar Kreutzer: - Typisk NTNU-studenten vil få problemer
SR-Bank: - Dette er noe vi prinsipielt ikke liker
Sjeføkonom: - Nå må du tenke deg om før du låner penger
Slik er tiltakene som skal bremse boliglånsveksten
Mindre skjønn
- Man går fra retningslinjer til en forskrift, der man har en sanksjonsmulighet. Det er i og for seg en innstramning, siden bankenes mulighet til å drive skjønnsutøvelse fjernes.
- Da er spørsmålet om hvor stor grad av skjønnsutøvelse har blitt brukt, hvor mange lån har blitt gitt som er i konflikt med retningslinjene? Det er ikke mange, konkluderer Jullum.
To grupper
Han mener imidlertid at to grupper låntagere vil kunne merke effektene fra tiltakene dersom de gjennomføres:
- Unge låntagere som frem til nå har fått låne mer enn 85 prosent av boligens verdi
- De som investerer i bolig eller leilighet nummer to som investeringsobjekt, og som ikke lenger får avdragsfrihet
- Skjønnsutøvelsen er særlig blitt brukt på unge lånekunder, som har fått høyere lånegrad basert på vurdering av fremtidig inntekt. Særlig gjelder dette høytutdannede unge, sier Jullum.
Mister avdragsfrihet
Finanstilsynets egen boliglånsundersøkelse viser at 14 prosent av lånene hadde avdragsfrihet i 2014. Ifølge tilsynets forslag til forskrift skal man nå stille krav om 40 års nedbetalingstid, som betyr en nedbetaling på minimum 2,5 prosent av lånet i året.
- Det er gjerne folk litt oppe i årene som kjøper en leilighet som investeringsprosjekt som får avdragsfrihet. Du reduserer muligheten for den gruppen til å fjerne formuesskatt ved å investere i en bolig. På marginen vil jo det ta bort litt av etterspørselen i boligmarkedet, sier Jullum.
- Men om det er der det virkelig trykker, er jeg ikke så sikker på, legger han til.
Les også:
- Typisk NTNU-studenten vil få problemer
- Nå må du tenke deg om før du låner penger
Slik er tiltakene som skal bremse boliglånsveksten(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.