I november i fjor trakk Georgios Papandreou seg som statsminister i Hellas, for å slippe til en koalisjonsregjering ledet av teknokraten Lukas Papademos.

Nå følger Papandreou spent med på utviklingen fra sidelinjen, men han er bekymret. Tiden er i ferd med å renne ut for Hellas, frykter han.

- Problemet for Hellas er at vi har vært satt på prøve i to år nå. I begynnelsen var folk faktisk litt entusiastiske over sparetiltakene. Men nå begynner folk å spørre seg hvor lenge det skal vare, sier Papandreou.

Nådestøt
Nye krav fra Europakommisjonen, den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet om enda strengere sparetiltak i Hellas, frykter han at kan bli nådestøtet for Hellas.

- I utgangspunktet kan faktisk krisetiltakene være en gyllen mulighet for Hellas til å bygge opp en bærekraftig økonomi. Men det er en balansegang, der vi nå nærmer oss et psykologisk avgjørende punkt, sier han og utdyper:

- Nå kreves det 30, 40, 50 prosent kutt i private lønninger også. Og det kommer etter at vi har kuttet mer på to år enn noe annet land har gjort på ti, sier Papandreou.

Han mener Hellas egentlig har muligheter til å komme sterkt tilbake – om de får rom til å endre landet over noe tid. Nye krav til innsp#229er kan i stedet ikke bare holde Hellas nede, men dytte dem over kanten av stupet.

- Vi er ved et veldig kritisk punkt nå. I dag meldte Bloomberg (nyhetsbyrå, red. anm.) at det ikke er sikkert at Hellas vil forbli i EU. Det er først og fremst vårt problem, men også et problem for EU, sier Papandreou.

Han mener Hellas er på rett vei – og bare trenger tid for å la tiltakene som alt er gjennomført få virke. Det er ikke gjort over natten å komme seg ut av gjeldsmyren.

Avtaler under bordet
- Det er ikke bare å endre loven i forhold til for eksempel skattlegging. Dette er også et spill mellom skatteinnkreveren og skattebetaleren, der det er en innarbeidet kultur å gjøre avtaler under bordet. Den kulturen eksisterer fortsatt, og tar tid å endre denne mentaliteten, sier han.

Papandreou skapte nærmest panikk i EU og finansmarkedene da han i fjor varslet at han ville avholde folkeavstemning om de foreslåtte innstrammingstiltakene.

Noen mener det var et rent utpressingsforsøk overfor EU. Det avviser Papandreou – som hevder at EU var informert om planen i god tid.

- Dette hadde vi diskutert muligheten for i seks måneder. Jeg snakket personlig med Tysklands statsminister Angela Merkel, EU-president Herman Van Rumpuy og president i EU-kommisjonen José Barroso, fremholder Papandreou.

Likevel fremstod de som både skuffet og overrasket, noe Papandreou ikke kan forstå.

- Jeg ringte ikke før jeg annonserte det. Men de visste at det var en mulighet, sier den avgåtte statsministeren og legger til at han fortsatt tror at en folkeavstemning ville vært bedre.

«Vennlig vennskap» med Stoltenberg
Papandreou tilbragte selv ungdommen sin i Sverige, med sin kjente far som fikk norsk pass. Hans politikk er på mange måter inspirert av den nordiske modellen. En av løsningene på Hellas' problemer mener han må være mer demokrati og mer åpenhet – ikke ulikt svaret hans nære kollega Jens Stoltenberg gav på terroren i Norge i fjor sommer.

- Jeg har et veldig vennlig vennskap med Jens Stoltenberg, vi er i samme politiske familie. Vi var selvfølgelig sjokkerte over hendelsene i Norge. Men svaret på det må være å komme seg ut av frykten, og gå mot mer humanitet og forståelse. Der er det norske samfunnet et eksempel for andre land.

Dette er verdier som også må innprentes i det greske folk og system, dersom de skal lykkes, mener han. Men så langt har ikke grekerne fått særlig drahjelp av EU, snarere tvert om, mener han.

- Da det ble offentliggjort at private investorer måtte ta tapene på gresk gjeld, ville selvsagt ingen investere i Hellas, og rentene gikk opp. EU skjønte til slutt hva de hadde gjort, men skaden hadde da allerede skjedd.

Advarte mot «haircut»
Papandreou hevder han advarte EUs sentrale ledere personlig om konsekvensene av å be private investorer ta smellen for den uhåndterlige gjelden i Hellas.

- Dette er en selvoppfyllende profeti! Jeg sa til og med til Merkel at dette forslaget ville føre til at alle ville selge sine greske obligasjoner, og ingen ville investere i landet. De skjønte det til slutt, men da hadde markedet fått inntrykket av at Hellas ikke ville betale sine forpliktelser, og forlate euroen – at vi ikke ville klare det. I en resesjon må du finne måter å stimulere økonomien på, og det klarer ikke vi alene, sier han.

Han mener det vil være en katastrofe om Hellas blir dyttet utfor stupet – ved at de må spare så mye at økonomien ikke får mulighet til å komme seg igjen.

- Alle vil ta euroene sine ut av bankene om de tror vi skal over til drakmer igjen. Banksystemet vil kollapse. Det vil bli en katastrofe, sier han.

De som mener at Hellas kan tjene på å la seg selv gå konkurs og forlate euroen fordi en egen valuta kan devalueres og styrke konkurransekraften, tar feil, mener han. Fordelen vil bli spist opp av økende kostnader for alle importerte produkter, mener han.

Medskyldige ratingbyråer
Men det andre alternativet som mange i Europa skisserer for Hellas, er ikke særlig bedre.

- De sier: Nøysomhet, nøysomhet, nøysomhet! Men det vil ikke virke for Hellas. Det vil dessuten sende resten av Europa ut i krise og ny resesjon. Til og med kredittvurderingsbyråene sier jo at det vi trenger er ny vekst.

Kredittvurderingsbyråene har han for øvrig lite til overs for. De er sterkt medskyldige i at både USA og Europa endte i krisen de enda ikke har kommet seg ut av, mener han.

- Husk på at de ga Hellas trippel A-rating. De sa: Dette er bra! Har ikke de et ansvar da? Nå kommer de og justerer ned kredittverdigheten vår for den minste lille ting, sier en tydelig indignert tidligere statsminister.

På spørsmål fra DN.no om hvilket ansvar han selv føler han hadde for krisen, etter sine to år som statsminister siden 2009, er Papandreou klokkeklar.

- Jeg arvet gjelden, jeg er ikke ansvarlig for den. I 2004 var jeg utenriksminister. Da var gjelden 180 milliarder euro. I 2009, da jeg ble valgt som statsminister var den på 320 milliarder. Det er nær en dobling på bare seks år! Og så sent som tre dager før valget, var det offisielle budsjettunderskuddet i Hellas seks prosent. Sannheten var at det var på 16 prosent.

- Tror du Hellas kan komme styrket ut av denne krisen?

- Ja, jeg sier at dette må vi utnytte som en mulighet! Det som har skjedd har skjedd, det er ikke lenger teoretisk. Så la oss gjøre det beste ut av det, sier den foreløpig siste demokratisk valgte statsministeren i Hellas.

Les mer:

Mot enighet om nedskrivning av gresk statsgjeld

Vis alle stillinger

- Hellas må få opp reformfarten

EU: Det haster med Hellas-avtale

Tyskland vil umyndiggjøre greske finanspolitikere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.