Oljeindustrien har en eksepsjonell vekst, mens to av ti ansatte i treforedlingsindustrien har mistet sine jobber siden 2011, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er ekstreme utslag for dem som leverer til olje- og gass-sektoren og de som ikke gjør det, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til DN.
NHO-foreningen har både medlemmer som nyter godt av den norske olje- og gassvirksomheten og tradisjonell industri som ikke er med på oljefesten.
– De selskaper som har én eller begge føtter i oljevirksomheten har hatt en eksepsjonell vekst siden midten av 2000-tallet. Det er en spesiell situasjon for Norge. Det finnes ingen andre land som kan vise til lignende. Norge er i særstilling med en sterk leverandørindustri til olje- og gass, sier Sunde.
Ifølge Sunde vrir stadig flere bedrifter sin portefølje mot olje og gass.
Uenige om slutten på oljeboomen
De siste anslagene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at olje- og gassvirksomheten vil investere drøye 200 milliarder kroner i år. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med fjoråret, skriver DN.
Like fullt mener analysebyrået Rystad Energy at oljeboomen er over.
Økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved BI er helt uenig.
– Oljeboomen er ikke over. Vi produserer mindre, men det kompenseres av høyere oljepriser. Samtidig ser vi også at produktivitetsgevinsten til fastlandet har avtatt siden finanskrisen, mens kostnadene øker, sier hun til DN.
Årsaken til at vi har hatt så sterk vekst, særlig i næringer som hotell, bygg- og anlegg og andre tjenestenæringer, skyldes særlig etterspørsel fra oljesektoren, men det er også indirekte effekter gjennom sterk lønnsvekst til husholdningene.
– Disse næringene er også avhengig av hjemmemarkedet, og stimuleres i særlig grad av den sterke lønnsveksten blant norske arbeidstagere, som igjen har ført til økt kjøpekraft, sier Bjørnland til Dagens Næringsliv.
Mindre industri
Tidligere i høst dokumenterte BI-forskere at norsk økonomi er mye mer avhengig av olje enn hva vi tidligere har trodd. Nær 40 prosent av veksten i Fastlands-Norge siden midten av 1990-tallet skyldes oljen.
– Denne todelingen i norsk økonomi viser tydelig at tradisjonell industri, som ikke leverer til servicenæringen innenfor olje- og gass i større grad henger etter, særlig på sysselsettingen, sier Bjørnland.
Mens over 14 prosent av befolkningen var sysselsatt i industrien i 1950, anslår Sunde at antallet i dag ligger i underkant av ti prosent.
– Men mye av de produktene industrien selv utvikler betegnes som tjenester av SSB.
Eksempelvis eksporterer norske skipsverft store mengder skipsdesign som defineres som tjenester. Selv mener vi at rundt 30.000 tjenesteytende arbeidsplasser er industribaserte, sier Sunde.
De siste offisielle sysselsettingstallene fra SSB viser at industrien beskjeftiget 233.432 personer i 2011 i over 18.000 foretak som totalt omsatte for 704 milliarder kroner.
Les også:
Frykter bråstopp i norsk økonomi
- Vi er i en ekstremt heldig periode i norsk økonomi
Disse tre tingene skal vi leve av når oljen tar slutt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.