Sluttpakkevindu: Avgrenset tidsperiode der ansatte kan søke sluttpakke etter nærmere bestemte kriterier.

Den observante leser har fått med seg at opptil flere tradisjonsrike publikasjoner innenfor konsernet (utt.: konsørnet), Norges handels- og sjøfartstidende, for tiden er opptatt av å slanke staben/kvitte seg med ansatte. Lønnsomheten er for lav, kostnadene for høye og fremtiden usikker, mener topplederne. Derfor har Morgenbladet og Dagens Næringsliv åpnet sine respektive sluttpakkevinduer på vidt gap, sånn at de som vil og får, kan hoppe ut med noen ekstra penger på innerlommen.

I ukene frem til vinduet stenger kan det fort gå en del energi til spille. Det er nemlig mye å lure på i trekken fra sluttpakkevinduet. Er dette en blivende bransje, for eksempel, og blir det like moro fremover? Overlever min avdeling? Hvem blir min nye sjef, og hva annet kan jeg egentlig finne på her i livet? Håper i hvert fall ikke hun slutter, eller han slutter, de har jeg jobbet tett med i årevis, og hva med henne – hva tenker hun, hva snakker de om der inne på kontoret hele dagen, det var da voldsomt til trafikk inn og ut, hva skal jeg bli når jeg blir stor? Alt dette tenker de på, og innimellom jobber de litt.

Også sjefer lurer så det knaker. I tillegg skal de motivere ansatte som allerede sitter med hjertene og hodene sine halvveis ut av vinduet, til å levere og produsere, planlegge fremover og stå på for bedriften, last og brast i storm og blest, hurra! For eksempel også feire noen som har sitt 20-årsjubileum midt i sluttpakkevinduet, med tale og kake og si: Håper du blir i tyve år til, eller– nei – hvordan var det? Og i sitt stille sinn lurer de på hvordan de skal finne ut hvem som er på vei ut og om de på noen måte kan forhindre at det bare er alle de flinkeste folkene som tar pakken og stikker.

Det finnes ting å se etter. Medarbeidere gir nemlig fra seg både subtile og ikke så subtile signaler når de planlegger exit: de demonstrerer såkalt «på-vei-ut-adferd» (pre-quitting behaviours). Inspirert av en evolusjonspsykologisk studie av hvordan romantiske partnere ubevisst avslører at de er utro, har to ledelsesforskere fra Utah og Arizona studert oppførselen til folk som ser seg om etter ny jobb.

Etter å ha analysert materialet kunne forskerne koke det hele ned til 13 tegn som går igjen så ofte at de er egnet til å forutse frivillig avgang. Respondentene rapporterte om alt fra aggressiv oppførsel og sjuskete utseende, til mer vanlige symptomer som redusert interesse for avdelingsmøter. Stikkordet er tilbaketrekning. En ansatt på vei ut av bedriften er nemlig typisk: mindre produktiv enn før, dårligere lagspiller, minimumsleverer, ikke så opptatt av å tilfredsstille sjefen, laber interesse for langtidsprosjekter, negativ holdning, umotivert, ufokusert, uttrykker mer misnøye enn vanlig, drar hjem tidlig, er lite begeistret for visjonen og har laber interesse for kundene.

Å be noen vurdere å slutte i jobben, er å be om denne type adferd. Fordi tiden er knapp kan det fort komme enda tydeligere tegn på toppen, som for eksempel medarbeidere med påfallende mange håndverkere de er nødt til å være hjemme for å ta imot. Nitid oppdatering av profiler på sosiale medier og CV-informasjonen på Linkedin er også klare hint, uvanlig mye snakking i telefon på stillerom, fjerne blikk, stive smil – alt kan være subtile varsler om medarbeidere med pakke på planen.

Men alle disse adferdene kan like gjerne være et symptom på den tankeprosessen en beskjed om at «vi ser gjerne at du vurderer å slutte her», uansett fører med seg. Ett punkt som bør med i oversikten over bedriftens sluttpakkekostnader er den aggregerte energien som forsvinner i prosessen. Rett ut av sluttpakkevinduet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.