Da Det internasjonale energibyrået IEA kom med sitt klimaveikart før sommeren, slo det ned som en liten bombe i den norske oljeindustrien. I scenarioet som IEA tegnet mot en nullutslippsverden i 2050, understreket byrået at det ikke er behov for noen nye olje- eller gassfelt utover de som allerede er funnet, og at nye investeringer begrenser seg til eksisterende felt og allerede godkjente prosjekter.

Dette var nye toner fra IEA, en organisasjon som ble opprettet innenfor OECD-samarbeidet for å bidra til forsyningssikkerhet og er en viktig premissleverandør for industrialiserte lands energipolitikk. Det ble brukt for alt det var verdt av politikere og miljøaktivister som ønsker å legge begrensninger på Norges olje- og gassvirksomhet, og som til da hadde sett på IEA som en konservativ stemme i oljedebatten.

Så sent som i 2018 sa IEA-sjef Fatih Birol, da han gjestet Equinors høstkonferanse i Oslo som han har gjort i en årrekke, at «verden trenger hver eneste dråpe av norsk olje og all norsk gass som finnes.»

Konferansen arrangeres på tirsdag, og det har vært en viss spenning knyttet til hvor mye Birols budskap til den norske energieliten har endret seg på tre år.

– Vi sier ikke «ingen nye investeringer»

Birol er ikke til stede fysisk denne gangen, men bidrar med et forhåndsfilmet innlegg som DN har fått tilsendt. Her svarer han også på et par oppfølgingsspørsmål – og går inn på hva IEAs klimaveikart betyr for Norges største industri.

– Verden kommer fortsatt til å trenge norsk olje og gass, som er renere, tryggere – og en god partner. Men mengden olje og gass vi trenger fra Norge vil, akkurat som for andre produsenter, trolig være lavere enn den er i dag, sier Birol.

– Ingen spør Norge – ingen, heller ikke jeg, vil tillate seg å spørre Norge – om å stoppe å produsere olje i morgen. Men det jeg sier er at hvis vi ønsker å nå klimamålene våre, må vi bruke mindre olje. Og slik sett vil norsk olje vil fortsatt trenges, men på et lavere nivå enn i dag.

IEA-sjefen sier han absolutt har merket seg debatten som har gått i Norge.

– Jeg vil være tydelig, for jeg følger diskusjonene i Norge så godt jeg kan: Vi sier ikke «ingen nye investeringer i olje og gass». Våre tall viser at selv i en 1,5 graders verden, trenger vi investeringer, omtrent 350 milliarder dollar for oppstrøms olje og gass. Og det er omtrent det som går til olje og gass nå. Og disse investeringene går til felt som er i drift, som produserer, og felt som er godkjent men som ikke produserer ennå, sier Birol.

Skred av prosjekter

Med andre ord virker det som Birol gjentar budskapet fra klimaveikartet, der det legges til grunn investeringer i olje- og gassproduksjon på cirka 350 milliarder dollar i året frem til 2030 – men altså kun til eksisterende felt og prosjekter som allerede har fått grønt lys.

Tilsynelatende ekskluderer det investeringer i leting etter nye ressurser, samt i helt nye felt, uten at Birol sier dette eksplisitt i videoen som spilles tirsdag formiddag for Equinors gjester i Det Norske Teatret.

Det går i så fall på tvers at politikken Norge fører nå, med en oljeskattepakke som ble vedtatt under koronapandemien som ligger an til å gi et rekordantall investeringsbeslutninger i nye felt neste år.

Men Birol understreker også at Norge produserer olje og gass med lavere utslipp en verdensgjennomsnittet. Og som flere av oljeindustriens støttespillere har påpekt, skriver også IEA i sitt klimaveikart følgende:

«Produsenter som kan demonstrere sterke og effektive tiltak for å redusere utslipp, kan på en troverdig måte argumentere for at deres olje og gass bør foretrekkes fremfor alternativer med høyere utslipp».

IEA har også i sine månedlige oljemarkedsrapporter, der byrået venter at oljeetterspørselen fortsetter å stige til før-pandeminivå neste år, sagt rett ut at det blir behov for høyere investeringer for å møte etterspørselen som kommer fremover. Samtidig understreket byrået i sin referanserapport World Energy Outlook (WEO) i høst at investeringsnivået i oljeindustrien i dag faktisk er kompatibelt med netto null-scenarioet som begrenser global oppvarming til 1,5 grader.

DN har bedt IEA om et intervju med Birol, men foreløpig ikke fått noe svar.

Fornøyd med Glasgow

På Equinors høstkonferanse er tradisjonen at IEA-sjefen presenterer WEO-rapporten, som publiseres noen uker i forveien. Da konferansen ble arrangert digitalt i fjor på grunn av pandemien, ba Birol Equinor-sjef Anders Opedal og daværende olje- og energiminister Tina Bru om å holde av et rom for ham på Hotel Bristol rett borti gaten til neste gang. Dette får han altså ikke bruk for denne uken.

Men Birol benytter innlegget sitt til å gå inn på klimatoppmøtet i Glasgow som fant sted tidligere denne måneden. Han mener mye ble utrettet der, blant annet forpliktelser fra mange land til å nulle ut utslipp innen 2050, kutte metan-utslipp, avtalen mellom USA og Kina, målene om å «fase ned» kullforbruket og flere steg i riktig retning på finansieringssiden.

– Jeg syns noen av de raske dommene om at Glasgow var en fiasko var både lite nyttige og fullstendig feil, sier Birol.

– Investorer som skal investere i kull i dag eller neste uke, må nå tenke seg om to ganger, det kan jeg forsikre deg om. Glasgow sendte også et budskap til olje- og gassinvestorer om at ja, verden trenger olje og gass i fremtiden, men mindre og mindre.

Spark til gassindustrien

Han omtaler også de ekstreme energiprisene i år, både på naturgass og strøm. Birol gjentar et budskap han har kommet med før: Ikke skyld på det grønne skiftet.

– Jeg mener det er feil, både etisk og faktisk, å fremstille disse høye energiprisene som den første krisen i omstillingen til ren energi. Det er unøyaktig. Disse høye energiprisene har ingenting å gjøre med å bygge ren energiteknologi. Dersom det er noen sammenheng, er det kanskje fordi vi ikke førte nok ren energipolitikk på etterspørsels- og tilbudssiden, sier han.

Noe Birol også gjentar, er et spark til gassprodusentene, selv om det er uvisst om han inkluderer dagens vert og gasskjempe Equinor blant dem. Ifølge Birol har nemlig de høye prisene skadet gassens og industriens omdømme, uten at han sier nøyaktig hvordan eller hvem han sikter til:

– Jeg må fortelle dere, kjære kolleger, at etter mitt syn har gassindustrien gjort en stor tabbe. Dagens svært høye gasspriser – seks–syv ganger høyere enn historiske gjennomsnitt – betyr at millioner av forbrukere rundt om i verden ikke gir gass eller gassindustrien gode skussmål. Gass har vært presentert som en rimelig, pålitelig energikilde. Men det vi har sett de siste månedene, er en ganske skuffende situasjon sett fra forbrukernes ståsted, og det kan gjøre at forbrukere rundt om i verden står igjen med spørsmål om gass og dens fremtid.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.