Først kom koronapandemien, så en energikrise som er blitt forverret av krigen i Ukraina. De to siste årene har den positive utviklingen for folks tilgang til energi i afrikanske land blitt reversert, slår Det internasjonale energibyrået IEA fast i en fersk rapport om utsiktene for kontinentet.
Antallet mennesker som lever uten tilgang til strøm økte med fire prosent til omtrent 600 millioner fra 2019 til 2021, skriver IEA i Africa Energy Outlook 2022. Det tilsvarer 43 prosent av den totale befolkningen på kontinentet. De fleste bor i Afrika sør for Sahara.
– Moralsk uakseptabelt
Nå tar IEA til orde for investeringer på om lag 250 milliarder kroner i året for å bøte på problemet innen slutten av dette tiåret.
– Den umiddelbare og absolutte prioriteten for Afrika og verdenssamfunnet er å skaffe alle afrikanere tilgang til moderne og rimelig energi – og vår nye rapport viser at det kan oppnås gjennom årlige investeringer på 25 milliarder dollar, sier IEA-sjef Fatih Birol i en melding publisert sammen med rapporten mandag.
Det beløpet tilsvarer omtrent kostnaden for å bygge én terminal for eksport av flytende gass (lng) og kun en prosent av årlige energiinvesteringer på verdensbasis, påpeker han, og legger til:
– Det er moralt uakseptabelt at den pågående urettferdigheten med energifattigdom i Afrika ikke løses, når det så tydelig er noe vi har råd til.
En stor del av dette løftet vil måtte komme gjennom energieffektivisering, mens 80 prosent av den nye kraften som trengs for å nå målene IEA legger opp under det byrået kaller Sustainable Africa Scenario (SAS), vil komme fra fornybart. IEA påpeker blant annet at Afrika har 60 prosent av verdens beste ressurser for solenergi, men kun én fattig prosent av installert produksjonskapasitet.
De totale investeringene under SAS for å nå Afrikas energi- og klimamål vil måtte mer enn dobles til 190 milliarder dollar i året fra 2026 til 2030, med to tredjedeler av dette til fornybar energi.
Trenger også gass
Men IEA tar også til orde for en storstilt utbygging av naturgass-ressurser – noe som tilsynelatende kan virke som det er på kant med byråets mye debatterte netto null-scenario, som kom ut i fjor. I den rapporten skisserte IEA det byrået ser som en farbar vei til en karbonnøytral verden i 2050, der det ikke var plass til nye olje- og gassprosjekter utover de som allerede var vedtatt.
I mandagens rapport peker IEA på det er funnet så mye som 5000 milliarder kubikkmeter gass i Afrika som ennå ikke er godkjent for utbygging. Det er mer enn det Norge har igjen av gass – inkludert uoppdagede ressurser.
Disse ressursene kan bidra til at produksjonen av gass i Afrika øker med 90 milliarder kubikkmeter i året innen 2030, fra 260 milliarder nå. Dette – altså bare økningen – tilsvarer nesten trekvart av Norges forventede gassproduksjon i år. Disse volumene kan utgjøre en stor forskjell for Afrikas gjødsel-, stål- og sementproduksjon, og for avsalting av vann, skriver IEA.
Det vil også føre til økte utslipp, men IEA understreker at om disse hadde blitt lagt til Afrikas andel av kumulerte globale utslipp per i dag, ville denne kun økt fra litt under tre til 3,5 prosent.
IEA skriver imidlertid også at det kan bli utfordrende å tiltrekke kapitalen til disse prosjektene. EUs mål om å fri seg fra russisk gass etter krigen i Ukraina vil åpne muligheter for afrikansk eksport til Europa, men samtidig tar det lang tid å bygge ut nye gassressurser, spesielt der ny infrastruktur som lng-terminaler er nødvendig. EU holder også fast på sine klimamål, og det betyr at etterspørselen etter fossil energi på sikt vil gå ned.
Ett av prosjektene som kommer i denne kategorien, er Equinors mulige utbygging av enorme gassressurser som ble funnet utenfor kysten til Tanzania for omtrent ti år siden. Alt dette ble i fjor skrevet ned til null i Equinors regnskaper, men høyere gasspriser og endrede forutsetninger i energimarkedene gjør at prosjektet er tatt opp av skuffen igjen. Denne måneden inngikk Equinor og partneren Shell en avtale med myndighetene, som kan gjøre prosjektet mer realistisk.
I sin netto null-rapport i mai 2021, skrev IEA at det ikke var behov for nye olje- og gassfelt, eller leting, i byråets klimaveikart, utover det som allerede var godkjent per i fjor. Selv om den ikke er en formell anbefaling, skapte rapporten store bølger ikke minst i Norge, der IEAs analyser i lang tid er blitt fremhevet som argumenter for videreutviklingen av oljeindustrien.
Den norske fagetaten Norad har delfinansiert IEA-rapporten om Afrika. Direktør Bård Vegar Solhjell sier bistand kan bidra til å redusere risikoen som hemmer kommersielle aktører.
– Bistanden kan bidra med å redusere risiko ved bruk av garantier. Dette er en satsing for bistanden fremover. En investert bistandskrone kan gi tjuegangen tilbake i private investeringer, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.